Lederskap – spiller det noen rolle? - Handelshøyskolen BI

Lederskapets rolle
ledere som ikke var i like stressende jobber og om ledere med lavere skåre
på målinger av styrende atferd hadde lavere sammenheng mellom intelligens
og effektivitet.
I dette studiet lå overall korrelasjon mellom leders intelligens og
effektivitet mellom .21 og .27 avhengig av om data ble korrigert for bare
reliabilitet eller for både reliabilitet og utvalgsbegrensinger (ledere er gjerne
selektert fra en begrenset gruppe av stillingssøkere). Videre fikk de klar
støtte for begge sine hypoteser basert på Fiedlers kognitive ressurs teori,
nemlig at sammenhengen mellom intelligens og effektivitet var lavere når
ledere var under stress (-.04 mot .32) og at sammenhengen mellom intelligens
og ledereffektivitet var lavere (-.08 mot .27) når ledere ikke
”kommuniserte” gjennom å være dirigerende. Intelligens synes m.a.o. å ha
en ikke veldig sterk, men dog viktig sammenheng med ledereffektivitet.
Denne sammenhengen er sterkest når ledere er styrende og når de er i ikkestressede
situasjoner. I slike tilfeller kan man antakelig oppnå meget sterk
sammenheng mellom intelligens og effektivitet.
Etter denne gjennomgangen er det åpenbart at trekkperspektivet
samlet sett har relativt stor forklaringskraft på ledereffektivitet. Til vanlig
finner man at mål på personlighet og intelligens ikke har særlig sammenheng.
Av denne grunn kan man i noen grad legge sammen resultatene fra de
to sistnevnte analysene. I praksis betyr dette at personlighet med en
multippel korrelasjon med effektivitet på rundt .50 (uttrykt i prosent blir
dette ca 25%), og intelligens med en korrelasjon med effektivitet på rundt
.25 (i prosent blir dette om lag 6%), til sammen forklarer rundt 30% av
variasjonen i ledereffektivitet. Dersom dette regnestykket skulle holde i
videre studier, vil det innebære at personlighetstrekk (inkludert intelligens)
kan forklare nærmere en tredjedel av variasjonen i ledereffektivitet. I
atferdsforskningen er dette mye. Middels korrelasjoner kan regnes som
korrelasjoner på rundt .30 (Cohen & Cohen, 1983) noe som innebærer at
omkring 9 % av variasjonen er forklart.
Selv om mye av ledelsesforskningen for lenge siden har dømt bl.a.
trekk-perspektivet nord og ned til fordel for situasjonsperspektiver med mer
24