NINA-rapport 646: Laks i framtidens klima (pdf)

2 Klimascenarioer og scenarioer for vannføring og
temperatur i ferskvann
Ånund Sigurd Kvambekk og Ragnar Ekker
15
NINA Rapport 646
2.1 Utslippscenarioer og klimaprojeksjoner
Mennesket tilfører i dag betydelige mengder gasser til atmosfære og hav fra blant annet brenning
av fossilt brennstoff, og det er stor bekymring for hvordan dette vil påvirke klimaet, og
dermed livet på jorden. Modeller viste tidlig at drivhusgasser, og da særlig CO2, kunne føre til
en oppvarming av jorden. Ved å anta noe om fremtidens utslipp av klimagasser kan man modellere
klimaet i fremtiden, en såkalt klimaprojeksjon. For at forskere skal kunne bruke og
sammenlikne resultatene fra hverandres modeller har FNs klimapanel valgt noen mulige fremtidige
utslippscenarioer (SRES) (Nakićenović, 2000) (fig. 2.1.1).
Fig. 2.1.1 Utslippscenarioer av CO2-innholdet i atmosfæren etter SRES, FNs klimapanel.
Det brukes globale sirkulasjonsmodeller for å beregne hva det fremtidige klimaet vil bli ved de
antatte scenarioene. Valg av modell vil også påvirke resultatet noe. Videre må resultatene fra
de globale sirkulasjonsmodellene brukes som input i en ny regional modell med finere romlig
oppløsning (nedskalering), og resultatene fra denne modellen må igjen behandles for å gi variasjoner
i tidsseriene som samsvarer med virkeligheten.
Vår modellering bygger på resultater fra CES (Nordic project on Climate and Energy Systems)
hvor Beldring et al., (2010) har beregnet avrenningen fra flere nedbørfelt i Norge for perioden
2071-2100. Metoden er nærmere beskrevet i Beldring et al., (2008). Utgangspunktet deres var
nedskalerte klimavariabler fra CES prosjektet (Engen-Skaugen, 2008) som ble interpolert til
eksisterende nedbør og temperaturstasjoner. Dataene ble så justert ved hjelp av en empirisk
metode (Engen-Skaugen, 2007) for å gi en serie med samme månedsmidler og standardavvik i