NINA-rapport 646: Laks i framtidens klima (pdf)

More documents

Recommendations

Info

NINA Rapport 646 I figur 2.2.2 har vi tatt utgangspunkt i en sinusformet vanntemperatur og brukt formelen for a=0,05 og a=0,40. I begge tilfellene brukte vi n=10 dager, altså begrenset til å regne med bidrag i 10 dager. En ser da at temperaturforløpet ved a=0,40 er nær lufttemperaturen, mens a=0,05 gir en tidsforskyvet og amplitudedempet kurve som har samme karakteristika som jordtemperaturen noe under overflaten. Ideen er så vidt vi vet ikke brukt til å beregne vanntemperatur tidligere. Derimot har Skaugen (personlig kommunikasjon) brukt metoden til å beregne bakketemperaturen under et snødekke, en problemstilling med mange felles trekk. I beregningen av vanntemperaturen vil lufttemperaturene dominere i de første beregningene, så de første tidsstegene gir markert dårligere beregning av vanntemperaturen. En bør derfor starte beregningene noe tidligere enn ved ønsket starttidspunkt. Vi testet modellen på data fra 2007 og 2008 i Nausta, og bestemte oss for å gå 10 dager tilbake i tid i beregningene, og a-verdiene ble satt til 0,05 om vinteren, 0,4 om sommeren, og noe i mellom i snøsmeltingen. Vi beregnet en a-verdi for hver måned, og for å oppnå en klar overføring til fremtidens klima lagde vi regler for sammenhengen mellom a-verdi og månedlige lufttemperaturer (T) som vi brukte på alle de tre lokalitetene. • Om høsten settes a=0,40 dersom T > 0 °C • Om vinteren/våren settes a=0,05 dersom T < 7 °C • Er vårtemperaturen 7 °C ≤ T ≤10 °C beregnes a=0,05+(0,40-0,05)*(T-7)/(10-7) • Om sommeren når T > 10 °C er a=0,40 I tillegg kjørte vi en ekstrem variant der grunnvann dominerer hele året, altså med a=0,05 hele året. Det må poengteres at en elv med så stor andel grunnvannstilsig er sjelden, og utvilsomt representerer et ytterpunkt. Fig. 2.2.3 viser lufttemperaturen, observert vanntemperatur og modellert vanntemperatur for Nausta. Som en ser er det ikke perfekt samsvar med observasjonene, men den gjenskaper et troverdig temperaturregime. Avviket kan skyldes at elva har rent et godt stykke som en forholdsvis stor elv før vi kommer til stedet hvor RICEsimuleringene ble foretatt, altså den lakseførende strekningen. Vanntemperaturen har da allerede fått en tilpasning til lufttemperaturen. For å kompensere for dette har vi beregnet en ny øvre grenseverdi basert på midterste og nederste simulerte verdi. Vi har antatt at endringen fra øvre grenseverdi til midten er lik endring fra midten til nedre grenseverdi. Følgende notasjoner gjelder: T0 = Vanntemperaturen øverst T5 = Vanntemperaturen på midten (5 km) T10 = Vanntemperaturen nederst (10 km) Antagelse: (T5-T0) = (T10-T5) Som gir sammenhengen T0 = T5 - (T10-T5) Dette vil dra øvre grenseverdi i riktig retning. Har vi for eksempel antatt en for lav øvre grenseverdi forventer vi en solid oppvarming i første halvdel av elva, deretter mindre. Etter korreksjonen vil vi dermed heve øvre grenseverdi. Vi brukte altså vanntemperaturene fra den empiriske modellen som øvre grenseverdi, og beregnet vanntemperaturen ved midtre og nedre grenseverdi ved hjelp av den fysiske modellen RICE. Fra temperaturendringen i nedre halvdel beregnet vi ny øvre grenseverdi, og igjen tillot vi ikke negative vanntemperaturer. Så kjørte vi RICE på nytt med de korrigerte øvre grenseverdiene og endte opp med de endelige vanntemperaturene på strekningene nedover elva, som igjen er brukt i laksesimuleringene. 22
23 NINA Rapport 646 Fig. 2.2.3 Observert lufttemperatur i Førde (tilsvarer Nausta) (svart), observert vanntemperatur i Nausta (rød) og beregnet vanntemperatur i Nausta (blå) med modellen beskrevet i kapittel 2.2. I januar skyldes avvikene blant annet at modellen må gå et par uker før den får tilstrekkelig gode tidligere vanntemperaturer å beregne fra. 2.2.3 Andre parametre som trengs til vanntemperatursimuleringene Lufttemperaturen ble hentet fra Beldring sine simuleringer for Nausta, Gjerstad og Karpelv, som igjen baserer seg på nedskalerte vanntemperaturer fra CES-prosjektet. Lufttemperaturene var tilpasset midlere høyde for nedbørfeltet, og vi korrigerte dem ned til nærmere havsnivå (0,65 °C per 100 m) hvor den lakseførende strekningen lå. Det viste seg at lufttemperaturene stemte bra med observasjoner i nærliggende Førde, med unntak av vintermånedene. For å ha et mer realistisk temperatursett ble det derfor foretatt en korreksjon av lufttemperaturene, både i historiske og fremtidige data. Vi beregnet månedsmidler fra nærliggende meteorologiske stasjoner for en felles periode, og brukte differansen som korreksjon på alle de daglige lufttemperaturene. Hvis observert lufttemperatur i desember for eksempel var 0,5 grader kaldere enn den simulerte, ble alle døgnverdiene i desember fratrukket 0,5 grader. Dette gjaldt alle desembermånedene i alle simuleringsårene. Temperaturendringen mellom dagens og fremtidens klima ble dermed bevart. Skydekket, luftfuktigheten og vindstyrken ble hentet direkte fra nedskalerte data fra de respektive klimaprojeksjonene. Dataene var i 55 km x 55 km rutenett, og ble interpolert fra nærliggende noder vektet med invers avstandsmetode. Relativ luftfuktighet ble beregnet fra lufttemperaturen og duggpunktstemperaturen ved hjelp av Magnus-Teten approksimasjonen: rh = 100 – 5 * (t2m - td2m) der rh er relativ luftfuktighet, t2m er lufttemperaturen i 2 meters høyde, og td2m er duggpunktstemperaturen i samme høyde. Vi tillot ikke den relative luftfuktigheten å gå under 20 %. Vannføringen ved øvre grense ble som lufttemperaturen hentet fra vannføringssimuleringene til Beldring. Middelvannføringen i de tre vassdragene var i kontrollperioden 1961-1990: • Nausta = 19,318 m 3 /s • Gjerstad = 6,315 m 3 /s • Karpelv = 2,357 m 3 /s
Page 1 and 2: 646 Laks i framtidens klima Kunnska
Page 3 and 4: Norsk institutt for naturforskning
Page 5 and 6: Sammendrag 3 NINA Rapport 646 Finst
Page 7 and 8: 5 NINA Rapport 646 lert eggdeponeri
Page 9 and 10: 7 NINA Rapport 646 Fish can respond
Page 11 and 12: Innhold 9 NINA Rapport 646 Sammendr
Page 13 and 14: Forord 11 NINA Rapport 646 Denne ra
Page 15 and 16: 13 NINA Rapport 646 forhold til opp
Page 17 and 18: 2 Klimascenarioer og scenarioer for
Page 19 and 20: 17 NINA Rapport 646 Fig. 2.1.2 Bere
Page 21 and 22: Hadley A2 Hadley B2 19 Echam B2 NIN
Page 23: 21 NINA Rapport 646 Den fysiske sam
Page 27 and 28: 25 NINA Rapport 646 Figur 2.2.5 vis
Page 29 and 30: 27 NINA Rapport 646 Som tidligere n
Page 31 and 32: 29 NINA Rapport 646 Fig. 2.3.5 Vann
Page 33 and 34: 31 NINA Rapport 646 Fig. 2.3.7 Vann
Page 35 and 36: 3 Oppsummering av biologiske mekani
Page 37 and 38: 35 NINA Rapport 646 kens toleranses
Page 39 and 40: 37 NINA Rapport 646 til å vandre m
Page 41 and 42: 39 NINA Rapport 646 gere i varme en
Page 43 and 44: 41 NINA Rapport 646 funksjoner, sli
Page 45 and 46: 43 NINA Rapport 646 temperaturspesi
Page 47 and 48: 45 NINA Rapport 646 hos lakseparr.
Page 49 and 50: 47 NINA Rapport 646 Veksteffektivit
Page 51 and 52: 49 NINA Rapport 646 3.10.3 Kjønnsm
Page 53 and 54: 51 NINA Rapport 646 ten av pathogen
Page 55 and 56: 53 NINA Rapport 646 land et al. 200
Page 57 and 58: 55 NINA Rapport 646 minne er indivi
Page 59 and 60: A) Temperatur Vannføring Temperatu
Page 61 and 62: 4.3 Modellkalibrering og verifiseri
Page 63 and 64: Figur 4.3.3 (A) observert alderford
Page 65 and 66: 63 NINA Rapport 646 føring (beskre
Page 67 and 68: 65 NINA Rapport 646 Det var markert
Page 69 and 70: 67 NINA Rapport 646 Det var liten f
Page 71 and 72: 69 NINA Rapport 646 Simulert smolta
Page 73 and 74: 71 NINA Rapport 646 For Nausta, hvo
Page 75 and 76:
73 NINA Rapport 646 5 Diskusjon og
Page 77 and 78:
75 NINA Rapport 646 ker ofte drives
Page 79 and 80:
77 NINA Rapport 646 Beaugrand, G. &
Page 81 and 82:
79 NINA Rapport 646 Ó’Maoileidig
Page 83 and 84:
81 NINA Rapport 646 Foote, C. J., W
Page 85 and 86:
83 NINA Rapport 646 Heggenes J., Ba
Page 87 and 88:
85 NINA Rapport 646 Jonsson, B. & R
Page 89 and 90:
87 NINA Rapport 646 Larsson, S., Fo
Page 91 and 92:
89 NINA Rapport 646 Nicola, G. G. &
Page 93 and 94:
91 NINA Rapport 646 Roeckner, E., B
Page 95 and 96:
93 NINA Rapport 646 Veselov, A. J.,
Page 97 and 98:
Tabell 2A. Hovedfunksjoner i iSalmo
Page 99 and 100:
Tabell 4A. Variables of salmon char
Page 102:
ISSN:1504-3312 ISBN: 978-82-426-222
show all

NINA-rapport 646: Laks i framtidens klima (pdf)

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?