NINA-rapport 646: Laks i framtidens klima (pdf)

More documents

Recommendations

Info

NINA Rapport 646 døgndata som observert. Metoden tar også inn endringer i nedbørfrekvens. Videre ble dataene fra målestasjonene interpolert i et 1 km x 1 km gridnett og kjørt i en HBV-modell for å beregne daglig vannføring. Lufttemperaturen ble gitt en siste justering for å gi riktig avrenning i kontrollperioden. Samme justering av lufttemperaturen ble foretatt på data i fremtidens klima. Vi valgte å bruke data fra de globale sirkulasjonsmodellene HadAM3H fra Hadley Centre (Gordon et al., 2000) og ECHAM4 fra Max Planck Institute (Roeckner et al., 1999), som igjen er nedskalert ved HIRHAM modellen til 55 km x 55 km (Bjørge et al., 2000). For enkelhets skyld omtaler vi kombinasjonene HadAM3H-HIRHAM som Hadley og ECHAM4-HIRHAM som Echam. Vi valgte utslippsscenarioene A2 og B2 (tabell 2.1) som ut fra tilgjengelige modellerte vannføringsdata ga oss disse fem kombinasjonene, hvorav tre kjøringer er mulige fremtidscenarioer: • Hadley Kontroll 1961-1990 • Hadley A2 2071-2100 • Hadley B2 2071-2100 • Echam Kontroll 1961-1990 • Echam B2 2071-2100 Tabell 2.1 Hovedpunktene i sosial, økonomisk og teknologisk utvikling i verden i scenarioene A2 og B2. Scenario A2 Scenario B2 • En verden med selvstendige selvhjulpne nasjoner. Liten vilje til å sette globale problemer foran egen vinning. • Høy befolkningsvekst • Regional utvikling prioriteres. Mer fragmentert og langsommere økonomisk og teknisk utvikling enn ved andre scenarioer. 16 • Fokus på løsninger på økonomiske og sosiale problemer, samt bevaring av miljøet, men mest på lokalt og regionalt nivå. • Moderat befolkningsvekst • Midlere nivåer på økonomisk utvikling, ikke så rask og mer spredt teknologisk utvikling enn i A1 og B1 Grovt sagt gir Echam-modellen mer vestavind og dermed større nedbørøkning i vestvendte strøk enn Hadley-modellen. Figur 2.1.2 viser endring i årsavrenning fra 1961-1990 til 2071- 2100 ved de tre klimaprojeksjonene. Deler man endringene inn i sesonger finner man betydelige endringer. Det er ennå ikke publisert noen figurer som viser endringene for våre kombinasjoner av modell, scenario og periode, men sesongforskjellene kan likevel illustreres ved figur 2.1.3 som viser endinger til 2031-2050 med Echam-modellene og utslippsscenario IS92 (Beldring et al., 2010). IS92 ligger omtrent midt mellom A2 og B2 i utslippsmengde.
17 NINA Rapport 646 Fig. 2.1.2 Beregnet endring i avrenningen i perioden 2071-2100 sett i forhold til perioden 1961- 1990 for tre ulike kombinasjoner av modeller og utslippscenario; Hadley A2 (venstre), Hadley B2 (midten) og Echam B2 (høyre) (Hanssen-Bauer, 2009). Fig. 2.1.3 Prosentvis endring i årsavrenningen fra 1981-2000 til 2031-2050 basert på utslippscenarioet IS92a, den globale sirkulasjonsmodellen ECHAM4/OPYC3, den regionale klimamodellen HIRHAM og den hydrologiske modellen HBV (Beldring et al., 2010). Årstidene er fra venstre: vinter (Des., Jan., Feb.), vår (mar., apr., mai), sommer (jun., jul., aug.) og høst (sep., okt., nov.).
Page 1 and 2: 646 Laks i framtidens klima Kunnska
Page 3 and 4: Norsk institutt for naturforskning
Page 5 and 6: Sammendrag 3 NINA Rapport 646 Finst
Page 7 and 8: 5 NINA Rapport 646 lert eggdeponeri
Page 9 and 10: 7 NINA Rapport 646 Fish can respond
Page 11 and 12: Innhold 9 NINA Rapport 646 Sammendr
Page 13 and 14: Forord 11 NINA Rapport 646 Denne ra
Page 15 and 16: 13 NINA Rapport 646 forhold til opp
Page 17: 2 Klimascenarioer og scenarioer for
Page 21 and 22: Hadley A2 Hadley B2 19 Echam B2 NIN
Page 23 and 24: 21 NINA Rapport 646 Den fysiske sam
Page 25 and 26: 23 NINA Rapport 646 Fig. 2.2.3 Obse
Page 27 and 28: 25 NINA Rapport 646 Figur 2.2.5 vis
Page 29 and 30: 27 NINA Rapport 646 Som tidligere n
Page 31 and 32: 29 NINA Rapport 646 Fig. 2.3.5 Vann
Page 33 and 34: 31 NINA Rapport 646 Fig. 2.3.7 Vann
Page 35 and 36: 3 Oppsummering av biologiske mekani
Page 37 and 38: 35 NINA Rapport 646 kens toleranses
Page 39 and 40: 37 NINA Rapport 646 til å vandre m
Page 41 and 42: 39 NINA Rapport 646 gere i varme en
Page 43 and 44: 41 NINA Rapport 646 funksjoner, sli
Page 45 and 46: 43 NINA Rapport 646 temperaturspesi
Page 47 and 48: 45 NINA Rapport 646 hos lakseparr.
Page 49 and 50: 47 NINA Rapport 646 Veksteffektivit
Page 51 and 52: 49 NINA Rapport 646 3.10.3 Kjønnsm
Page 53 and 54: 51 NINA Rapport 646 ten av pathogen
Page 55 and 56: 53 NINA Rapport 646 land et al. 200
Page 57 and 58: 55 NINA Rapport 646 minne er indivi
Page 59 and 60: A) Temperatur Vannføring Temperatu
Page 61 and 62: 4.3 Modellkalibrering og verifiseri
Page 63 and 64: Figur 4.3.3 (A) observert alderford
Page 65 and 66: 63 NINA Rapport 646 føring (beskre
Page 67 and 68: 65 NINA Rapport 646 Det var markert
Page 69 and 70:
67 NINA Rapport 646 Det var liten f
Page 71 and 72:
69 NINA Rapport 646 Simulert smolta
Page 73 and 74:
71 NINA Rapport 646 For Nausta, hvo
Page 75 and 76:
73 NINA Rapport 646 5 Diskusjon og
Page 77 and 78:
75 NINA Rapport 646 ker ofte drives
Page 79 and 80:
77 NINA Rapport 646 Beaugrand, G. &
Page 81 and 82:
79 NINA Rapport 646 Ó’Maoileidig
Page 83 and 84:
81 NINA Rapport 646 Foote, C. J., W
Page 85 and 86:
83 NINA Rapport 646 Heggenes J., Ba
Page 87 and 88:
85 NINA Rapport 646 Jonsson, B. & R
Page 89 and 90:
87 NINA Rapport 646 Larsson, S., Fo
Page 91 and 92:
89 NINA Rapport 646 Nicola, G. G. &
Page 93 and 94:
91 NINA Rapport 646 Roeckner, E., B
Page 95 and 96:
93 NINA Rapport 646 Veselov, A. J.,
Page 97 and 98:
Tabell 2A. Hovedfunksjoner i iSalmo
Page 99 and 100:
Tabell 4A. Variables of salmon char
Page 102:
ISSN:1504-3312 ISBN: 978-82-426-222
show all

NINA-rapport 646: Laks i framtidens klima (pdf)

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?