NINA-rapport 646: Laks i framtidens klima (pdf)

NINA Rapport 646
trenger. Men det er også slik at kravet til mye vann synker ettersom fisken nærmer seg gytetida.
Tetzlaff m.fl. (2005) dokumenterte dette i studier av laks i Girnock Burn, en sideelv til Aberdeenshire
Dee, Scotland. Om sommeren kom fiskene opp under regnflommer, mens de utover
høsten trengte mindre og mindre vann for å vandre opp. Betydningen av høy vannføring støttes
også av telemetristudier utført i elva Dee (f.eks. Hayes, 1953; Allen, 1966; Webb & Hawkins,
1989; Laughton, 1991), med tidlig oppvandring i våte år og forsinket oppvandring i tørre
år (Tetzlaff et al., 2008). Dette blir videre støttet av vandringsstudier i elva Rohden, Danmark
(Svendsen et al., 2004) og i Tana i Finmark og Nord-Finland (Erkinaro et al., 1999).
Svært høy vannføring kan imidlertid forsinke fisken under oppvandringen (Jonsson & Jonsson,
2002; Jonsson et al., 2007), og ved ekstremt høy vannføring kan oppvandringen stanse midlertidig
(Davidson et al., 1943; Sörensen, 1951; Stuart, 1957; Jensen et al., 1989a). For eksempel
i elva Mistassini i Quebec fant Trepanier m.fl. (1996) at mengden oppvandrende laks avtok
med økende vannføring og at fisken foretrakk å vandre opp under fallende vannstand. Tilsvarende
er funnet i laksevassdrag i Fennoskandia (Jensen et al., 1998; Lilja & Romakkaniemi,
2003), i ørretelver (Svendsen et al., 2004), og for kongelaks i Nord-Amerika (Keefer et al.
2004).
I noen studier har man funnet at vannføringen er uten betydning for når fisken kommer opp.
Dette gjelder både laks (Karppinen et al., 2004; Lilja & Romakkaniemi, 2003; Thorstad &
Heggberget, 1998; Thorstad et al., 2003), og ørret (Rustadbakken et al., 2004). Dette er muligens
elver som er så store i forhold til de krav fisken har til vannføring, at det både sommer og
høst er nok vann for fisken.
Vannføring kan virke både direkte og indirekte på vandringsmønsteret til laks. Virkningen av
lav vannføring avhenger av størrelsen på fisken. Ved lav vannføring i bekker og småelver forsinkes
store fisker mer enn mindre artsfrender (Jensen & Aass, 1995; Jonsson et al., 1990,
2007). Dette skyldes antakelig at store individer eksponeres lettere for fiender når vannføringen
er lav, at deres mulighet til å bevege seg rundt blir redusert når det er lite vann, og at store
individer er mer forsiktige enn mindre i henhold til ”formuebeskyttelsesprinsippet” (Clark, 1994).
Under flom, reduseres farene både fordi elvevannet blir mer grumset og dypere, og høyere
vannhastighet gjør predasjon vanskeligere (Abrahams & Kattenfield, 1997). I Imsa, for eksempel,
er det dokumentert at mellomlaks og storlaks blir mer forsinket ved lav vannføring enn
smålaks (Jonsson et al., 1990, 2007). Tilsvarende er funnet for laks i elva Miramichi, Canada
(Mitchell & Cunjak, 2007), og for andre laksearter slik som for eksempel sølvlaks i Nord-
Amerika (van den Berge & Gross, 1989).
Denne sammenhengen mellom vannføring og oppvandring av gytefisken har evolusjonære
konsekvenser ved at fiskestørrelsen øker med elvestørrelsen i små, men ikke i store vassdrag
(Schaffer & Elson, 1975; Scarnecchia et al., 1991). I norske vassdrag kan vannføringen være
begrensende for laksestørrelsen i vassdrag med årlig middlevannføring under 20 m 3 /s og for
ørret når gjennomsnittlig vannmengde er under 0,2 m 3 /s (Jonsson et al., 1991b, 2001b). Vannføringen
kan også begrense størrelsen på gytebestanden. I Girnock Burn i Skottland vandret
det opp færre laks i tørre enn i våte år (Tetzlaff et al., 2008), og i Catamaran Brook i Canada
fant Mitchell & Cunjak (2007) en klar sammenheng mellom antall laks som vandret opp og
vannføringen i oppvandringsperioden. Således kan redusert og lav vannføring i vandringsperioden
innvirke på laksefiskenes oppvandring. I det lange løp kan lav vannføring redusere bestandsstørrelsen,
føre til at gytefisken blir mindre, og at tidspunktet for oppvandring endres.
3.4 Gyting
3.4.1 Seleksjon påvirker gytetiden
Laksen vandrer tilbake til sitt fødeområde for å gyte, og denne atferden gir grunnlag for populasjonsspesifikke
tilpasninger med hensyn på tiden de skal gyte. Slike tilpasninger vil avhenge
mye av vanntemperaturen (Henderson, 1963). Opp til en viss temperatur følger biologiske
40