Innvandrerungdom – integrasjon og marginalisering - NOVA
Innvandrerungdom – integrasjon og marginalisering - NOVA
Innvandrerungdom – integrasjon og marginalisering - NOVA
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
2 Tilknytning til bærende institusjoner<br />
2.1 Skolen<br />
Det første av Hirschis saksområder omhandler styrken i de sosiale banda<br />
som binder individet til samfunnets institusjoner. Vi mangler gode data på<br />
temaet om unge har tillit til bærende strukturer eller institusjoner i samfunnet<br />
<strong>–</strong> av den typen som mer eller mindre tydelig er hekta opp mot det politiske<br />
systemet. Det gjelder storting, kommunestyre, politi, barnevern, sosialtjenester,<br />
rettsapparat, helsetjenester eller kirka. Derimot har vi gode data når<br />
det gjelder de unges opplevelse av <strong>og</strong> holdninger til skolen. Videre vet vi i<br />
hvilken grad ungdom deltar i frivillige organisasjoner, som sang <strong>og</strong><br />
musikkorganisasjoner, idrettslag, speideren <strong>og</strong> så videre. Skolen, men <strong>og</strong>så<br />
de frivillige organisasjonene har tradisjonelt vært viktige institusjoner i de<br />
unges liv. Den aller viktigste institusjonen er likevel familien. I spørreskjemaet<br />
er det en rekke innfallsvinkler for å fange kommunikasjon, samhandling,<br />
tillit, hjelp, støtte <strong>og</strong> konflikter. Fokuset er relasjonene <strong>og</strong> tilknytningen<br />
mellom foreldre <strong>og</strong> barn, <strong>og</strong> ikke en mer abstrakt holdning til<br />
familieinstitusjonen som del av samfunnets store byggverk eller idegrunnlag.<br />
Her skal vi drøfte først forholdet til skolen <strong>og</strong> deretter deltaking i<br />
frivillige organisasjoner.<br />
For barn <strong>og</strong> unge representerer skolen et betydningsfylt møte med krav<br />
<strong>og</strong> forventninger som stilles til den enkelte på vegen fra barndom til<br />
voksenhet. I spørreskjemaet er det et batteri av utsagn eller påstander som<br />
bredt <strong>og</strong> mer inngående forsøker å beskrive holdninger <strong>og</strong> tilpasning i skolesituasjonen.<br />
Svarene på utsagna vil være farget både av generell tilpasning,<br />
mestring <strong>og</strong> holdninger. Generelt vil det å mestre samtidig øke både tilpasning<br />
<strong>og</strong> positive holdninger. Derfor er disse ulike komponentene vanskelige<br />
å skille fra hverandre. Svaralternativa på de ulike utsagna er «helt enig», «litt<br />
enig», «litt uenig», «helt uenig».<br />
18<br />
<strong>–</strong> <strong>NOVA</strong> Rapport 20/05 <strong>–</strong>