Innvandrerungdom – integrasjon og marginalisering - NOVA

Norsk ungdom har en tendens til å rangere høyere grupper som:
- Idrettsungdom
- Fritidsklubbungdom
- Skatere
- Homofile ungdommer
- Våpeninteressert ungdom
- Motorsykkelungdom
Tolkingen av disse forskjellene er ikke åpenbar. I noen grad kan det virke
som innvandrerungdommen i større grad identifiserer seg med det foreldregenerasjonen
vil oppfatte som skikkelig, ordentlig og bra ungdom. Det
gjelder unge som ikke drikker, unge som er opptatt av å gjøre det godt på
skolen og kristne ungdommer. Norske ungdommer derimot har noe større
sans for ungdom som er litt rølpete og litt på kanten, som skatere, klubbungdom,
våpeninteressert ungdom og motorsykkelungdom. De norske er
mer positivt innstilt til idrett. Det gjelder imidlertid ikke for kroppsbyggere.
En slik sammenheng kan tolkes i tråd med at innvandrerungdom generelt er
sterkere representert i ulike kampsporter (Øia 1998, 2003).
Utfordringen blir hvordan vi, ut fra denne lista av subgrupper eller
typer av ungdom, med intuitiv gjenkjennelse, kan sette sammen et knippe av
det vi kan kalle kulturelle markører. Et slikt knippe skal både representere
typiske prokulturer, og samtidig ha høy indre konsistens. Teknikken som er
brukt baserer seg på faktoranalyser. Antallet forskjellige typer av ungdom er
gradvis redusert til vi står igjen med en enkelt faktorløsning satt sammen av
8 grupper av ungdom. Den kalles Prokultur (forklart variasjon 40,0 prosent,
Alpha 0,75). Inn går følgende ungdomsgrupper:
Prokultur:
- Idrettsungdom
- Miljøvernaktivister
- Kvinnesaksjenter
- Ungdom som kjemper mot rasisme
- Kristne ungdommer
- Ungdom som aldri drikker alkohol
- Ungdom som investerer i aksjer
- Ungdom som strever hardt for å få gode karakterer på skolen
Forklart variasjon 40,0 prosent, Alpha = ,75
– Innvandrerungdom – integrasjon og marginalisering – 49