Innvandrerungdom – integrasjon og marginalisering - NOVA

3 Kontakt med voksne
3.1 Kommunikasjon og samhandling i familien
Hirschi legger vekt på den tilknytning unge har til foreldre, lærere, ungdomsarbeidere
og andre lovlydige voksne personer. Sentralt i en slik
sammenheng er foreldrene og den samhandlingen og kommunikasjonen som
finner sted i familien. Bronfenbrenner (1973), Margareth Mead (1971) og
flere beskriver den vestlige ungdomsrolla i større grad som preget av frihet,
sjølstendighet og opposisjon til voksne. Dermed vil det også være et stort
rom for konflikter i forhold til foreldre og andre som representerer voksensamfunnet.
Tradisjonalistiske familieformer derimot bygger i større grad på
respekt og føyelighet i forhold til foreldrene som autoritetspersoner.
Forholdet til foreldre er målt på ulike måter. En viktig side handler om
kommunikasjon og samhandlingsformer. Foreldre setter grenser, de straffer,
gir omsorg, hjelper med lekser og følger opp barna i fritidssituasjonen. I
spørreskjemaet er det et batteri av utsagn som mer inngående skal fange opp
relasjonene og kommunikasjonsformene mellom foreldrene og de unge.
Oppleves forholdet til foreldrene som preget av nærhet, støtte og gjensidig
tillit? Har foreldrene innsyn i hva de unge driver med? Er forholdene internt
i familien preget av indre samhold, støtte og åpenhet? Bryr foreldrene seg,
eller er de fleste foreldrene likegyldige? Noen av utsagnene er basert på
Alsaker, Olweus & Dundas (1991). Svaralternativene er femdelt: «stemmer
helt», «stemmer ganske godt», «stemmer omtrent», «stemmer ganske dårlig»
og «stemmer ikke i det hele tatt» (se tabell 4).
På noen områder er det tydelige forskjeller mellom norske ungdommer
og innvandrerungdommer. Flere av de norske rapporterer at foreldrene vet
hvem de er sammen med i fritida. Det virker også som om de norske er mer
åpne når det gjelder å fortelle om og kommunisere bedre med foreldrene om
spørsmål som har med skolen å gjøre. Når det gjelder utpreget negativ
kommunikasjon, som på ulike måter signaliserer mistillit og konflikter, er
det derimot innvandrerungdommen som i størst grad rapporterer om slike
forhold. Flere innvandrerungdommer forsøker å holde fritida skjult for sine
foreldre. De forteller i større grad at foreldrene er skuffa over dem, at de ikke
i like stor grad blir tatt på alvor og at foreldrene forteller dem hvor dumme
og håpløse de er. Et annet poeng er at andre generasjon gjennomgående har
et svarmønster som ligner mer på de norske ungdommene. Det indikerer at
det skjer en endring og utvikling fra første til andre generasjon.
24
– NOVA Rapport 20/05 –