Innvandrerungdom – integrasjon og marginalisering - NOVA

Ikke overraskende er innvandrerungdom mer positive til innvandrerungdom
og sterkere motstandere av alt som smaker av rasisme. Imidlertid er dette
synspunkt som langt på veg deles også av norsk ungdom. Spørsmålet er hvor
dypt slike holdninger stikker. Øia (1998) viser at det er til stede en betydelig
gjensidig skepsis i ungdomsbefolkningen. I vurderingen eller poengsettingen
av en rekke av disse gruppene er det små eller ingen forskjeller
mellom norske ungdommer og innvandrerungdom. Ikke i noen tilfeller er det
slik at grupper som norsk ungdom plasserer høyt blir plassert lavt av innvandrerungdom
og omvendt. Norske ungdommer og innvandrerungdommer
lever åpenbart i den samme offentligheten og mottar de samme inntrykk. De
beveger seg i det samme sosiale landskapet, mottar de samme kulturelle
impulsene og utvikler felles normer og standarder. Grupper der det ikke er
forskjeller i vurderingen er:
- Fotballsupportere
- Ungdom som går på house/raveparty
- Ungdom som investerer i aksjer
- Jenter med silikonpupper
- Taggere
- Kvinnesaksjenter
- Ungdom som røyker hasj
- Nynazister
Et sentralt tema i sosiologien, fra fagets grunnleggere, har vært overgangen
fra tradisjonelle til moderne samfunnsformer. Innbakt i en slik forståelse
ligger at vi kan forvente at innvandrerbefolkningen i større grad er bærere av
det vi upresist med en fellesbetegnelse kan kalle tradisjonalistiske kulturtrekk
(Krange og Øia 2005, Guneriussen 1999). Umiddelbart er det derfor
langt fra sjølsagt at norske ungdommer og innvandrerungdommer skal vurdere
moderne fenomener som fotballsupportere, house/rave fester, taggere
og kvinnesaksjenter likt. Ikke desto mindre er det også tydelige forskjeller i
mange av de vurderingene ungdommen foretar.
Innvandrerungdom har en tendens til å rangere høyere grupper som:
- Ungdom som strever hardt for å få gode karakterer på skolen
- Ungdom som aldri drikker alkohol
- Kristne ungdommer
- Miljøvernaktivister
- Kroppsbyggere
48
– NOVA Rapport 20/05 –