Innvandrerungdom – integrasjon og marginalisering - NOVA

Denne verdikombinasjonen viser fram en form både for konformitet,
tilpasning og integrering i forhold til utbredte oppfatninger og verdier i
voksensamfunnet. Tilsynelatende er dimensjonen satt sammen av hummer
og kanari. Likevel viser faktoranalysen indre konsistens slik at unge som er
positivt opptatt av kvinnesak også i større grad synes det er bra at ungdom
investerer i aksjer eller står på barrikaden og kjemper mot rasisme. Det
handler langt på veg om ungdom som tar standpunkt på verdigrunnlag med
solide røtter i det voksne samfunnet. De befinner seg i en kombinasjon av
det politisk korrekte, mellom tradisjonelt kristne verdier og tradisjonelt
radikale verdier. Som del av disse holdningene inngår at det er viktig både å
være personlig vellykket og å tenke framover. Vektleggingen av at det er
viktig å gjøre det godt på skolen, måtehold med alkohol og at det kan være
bra å investere i aksjer, peker mot en individualistisk grunnholdning der det
inngår et tydelig element av personlig mestring. Med henvisning både til
Bjørklid og Bjürstrøm er det rimelig å gå ut fra at vi står overfor en typisk
Prokultur.
Faktorløsningen Prokultur er omgjort til sumskåre som varierer fra 1 til
10, der 10 innebærer maksimal oppslutning om alle de typene av ungdom
som inngår. I hvilken grad er det forskjeller mellom norsk ungdom og
innvandrerungdom? Det er lett å tenke at innvandrerungdom står lenger
borte fra de samfunnsverdiene som her kommer til uttrykk. Slik er det
likevel ikke. I snitt skårer første generasjon unge innvandrere 5,97, andre
generasjon skårer 5,96 mens norske skårer 5,68 (F=5,6, DF=2, p=,004).
6.3 Religiøse verdier
Et sett av de holdningene og moralkodene samfunnet bygger på og er knytta
opp mot religiøse verdier, livsanskuelser og forestillinger. For de som trur
representerer det guddommelige både en form for integrasjon, og samtidig
en rettesnor og autoritet i forhold til regler og normer for atferd. Freud
hevder at religiøse lengsler og forestillinger har sitt opphav i barnets hjelpeløshet
og behov for beskyttelse. Slike lengsler representerer en fiksering og
tru på en far som er fryktet, men som samtidig framstår som en mektig
hjelper og beskytter. Dette basale barnlige behovet for trygghet «fortsetter
inn i det modne liv» (Schjeldrup 2002:299). Hovedsaken for Durkheim er at
samfunnet preges av indre samhold, og ikke at det utvikler seg (Østerberg
1974). Religionen blir i et slikt perspektiv en sammenbindende kraft som
bidrar til samholdet. Marx derimot er opptatt av forutsetninger for endring.
For Marx (1978) var oppløsningen av de religiøse tvangstankene og de
50
– NOVA Rapport 20/05 –