Innvandrerungdom – integrasjon og marginalisering - NOVA
Innvandrerungdom – integrasjon og marginalisering - NOVA
Innvandrerungdom – integrasjon og marginalisering - NOVA
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
4 Ambisjoner <strong>og</strong> framtidsplaner<br />
4.1 Utdanningsplaner<br />
Hirschi legger vekt på at individuelle målsettinger <strong>og</strong> forventa framtid<br />
påvirker nåsituasjonen. Ungdomsalderen handler om å gjennomleve en<br />
meningsfylt <strong>og</strong> opplevelsesrik livsfase, men er samtidig en fase av livet der<br />
visjoner om framtid <strong>og</strong> livsveg legger føringer både for aktiviteter <strong>og</strong> holdninger.<br />
De mentale sammenhengene mellom nåtid <strong>og</strong> framtid er viktige fordi<br />
de legger innhold <strong>og</strong> handlingsrammer inn i nåsituasjonen. Thornton <strong>og</strong><br />
Nardi (1975) bruker begrepet «foregripende sosialisering» (anticipatory<br />
socialization) for å beskrive en situasjon der personer som ser for seg en<br />
framtidig plass i en sosial sammenheng, handler for å forberede en slik plass.<br />
Vi må gå ut fra at framtidsplaner <strong>og</strong> ikke minst ambisjoner påvirker <strong>og</strong><br />
bidrar til å gi retning <strong>og</strong> ballast <strong>og</strong>så i nåsituasjonen. Satt på spissen: De<br />
ungdommene som ikke setter seg mål for egen framtid, har heller ikke noe å<br />
kjempe for eller noe å tape.<br />
En annen mulig sammenheng er at unge mennesker i ulik grad er<br />
optimister sett i forhold til hvilken framtid <strong>og</strong> hvilke muligheter de har. Her<br />
kan det ligge en systematisk forskjell mellom norske ungdommer <strong>og</strong><br />
innvandrerungdommer. Det kan være at innvandrerungdom har negative<br />
erfaringer, eller oppfatninger hentet fra nærmiljø <strong>og</strong> venner, som forteller<br />
dem at mobilitetskanaler som står åpne for norsk ungdom, ikke i samme<br />
grad gjelder for dem. De kan ha møtt veggen i form av rasisme <strong>og</strong> diskriminering,<br />
<strong>og</strong> kommet til den konklusjon at det ikke er bryet verdt å tilpasse<br />
seg eller jobbe hardt for å klare seg i en vanskelig skolehverdag (Lauglo<br />
1996). Alternativt kan de ha opplevd at det er mulig å tilpasse seg gjennom å<br />
utnytte det offentlige trygde- <strong>og</strong> velferdssystemet (Djuve <strong>og</strong> Hagen 1995).<br />
En slik motivasjonsstruktur åpner samtidig i større grad for utvikling av<br />
ulike former for uønsket eller asosial atferd.<br />
Temaet ambisjoner <strong>og</strong> framtidsplaner har liten plass i undersøkelsen.<br />
Imidlertid er det et par innfallsvinkler som kan gi gode indikasjoner både<br />
med hensyn til ambisjoner <strong>og</strong> mer generelt: om den enkelte trur det nytter å<br />
jobbe for å sikre seg en framtid. Ambisjoner er dekket med et enkelt spørsmål<br />
om utdanningsplaner: «Hvor lang utdanning trur du at du vil ta?».<br />
Svaralternativene er femdelt: «utdanning på universitet eller høyskole»,<br />
36<br />
<strong>–</strong> <strong>NOVA</strong> Rapport 20/05 <strong>–</strong>