Innvandrerungdom – integrasjon og marginalisering - NOVA

More documents

Recommendations

Info

I denne oversikten mangler organisasjonsmedlemskap og utdanningsplaner. Følgende tabell viser verdien på samlemålet for Kriminalitet for disse to variablene: Tabell 28: Verdi på samlemål for kriminalitet mot bivariate fordelinger for organisasjonsmedlemskap og utdanningsplaner: Verdi på samlemål for Kriminalitet: Innvandrere Norske Snitt Med i organisasjon ,113 ,067 ,068 Ikke med i organisasjon ,115 ,081 ,085 P=,951 P=,039 P=,020 Har akademiske utdanningsplaner ,0825 ,047 ,050 Har ikke akademiske utdanningsplaner ,161 ,092 ,096 P=,036 P=,000 P=,000 Medlemskap i organisasjon korrelerer bare svakt i forhold til tendenser til Kriminalitet. Tendensen går likevel i retning av at medlemskap reduserer sjansene for å være Kriminell. Å ha planer om høyere akademiske utdanning virker derimot klart beskyttende mot tendensene til Kriminalitet både for norske ungdommer og innvandrerungdommer. 8.2 Ulike årsaker kontrollert for hverandre Vi har funnet at en rekke ulike faktorer eller dimensjoner i de unges liv samvarierer med tendensen til å begå kriminelle handlinger. Hvilke variabler står seg, kontrollert for hverandre, som forklaring på at ungdom har en kriminell praksis? I fortsettelsen brukes multippel lineær regresjon. Dersom antallet variabler overstiger tre gir denne teknikken mer oversiktlige resultat sammenlignet med krysstabeller. Multippel regresjon brukes for å måle hvilken sjølstendig effekt et sett med uavhengige variabler har i forhold til den avhengig variabelen – som i vårt tilfelle er Kriminalitet. Teknikken måler effekten av hver enkelt variabel i forhold til den avhengige variabelen når alle de andre uavhengige variablene holdes konstante. De enkelte uavhengige variablene blir kontrollert for hverandre. Modellen forutsetter at sammenhengen mellom avhengig og uavhengig variabel er lineær. Det innebærer at en endring på en enhet i den uavhengige variabelen resulterer i en endring i den avhengige, og at denne endringen er konstant uavhengig av nivå i fordelingen. Regresjonsmodellen viser hvor mye den avhengige variabelen endres når en av de uavhengige endres med en enhet, og de andre uavhengige holdes konstante. Et eksempel på lineær sammenheng kan være: Desto flere politiske aktiviteter den enkelte har deltatt i, desto mindre kriminelt eller asosialt vil han eller hun oppføre seg. – Innvandrerungdom – integrasjon og marginalisering – 67
Videre forutsettes det at økningen i asosial atferd er proporsjonal med antall negative reaksjoner. Mange, eller de fleste fordelingene, vil ikke oppføre seg eksakt på denne måten. En forutsetning for å bruke multippel lineær regresjon er at verdiene på variablene er ordna etter stigende eller fallende verdier. Eksempler på slike variabler er antall politiske aktiviteter. Akademiske utdanningsplaner og medlemskap i organisasjon er i utgangspunktet variabler på nominalnivå, det vil si at de har verdier der det ikke gir sosial mening å rangere ut fra at noen verdier er høyere eller lavere enn andre. Dette er likevel gjort i fortsettelsen ved å behandle dem som såkalte dummyvariabler slik at medlemskap og akademiske utdanningsplaner får høy verdi (1), mens de som ikke er medlemmer i organisasjon eller har akademiske udanningsplaner får verdien 0. Det er viktig å understreke at en slik modell bare viser sambandet eller statistisk samvariasjon. Årsaksretningen må i hvert enkelt tilfelle tolkes. Et eksempel kan være: Dersom de unge rapporterer om konflikter med familien kan det oppfattes som en årsak til kriminalitet, men vi kan også tenke at konfliktene oppstår fordi den unge har en utagerende atferd som foreldrene forsøker å kontrollere. Tabell 29: Regresjon med uavhengige variabler: Skoletilpasning, Sosial støtte, Konflikt, Sosial kontroll, foreldre som ressurspersoner, andre voksne som ressurspersoner, ungdomssentrisme, Uteliv, jobbproblemer, interesse for samfunnsspørsmål, snakker om politikk, Utførte aktiviteter, Potensiell aktivitet, Prokultur, Religiøsitet, akademiske utdanningsplaner, medlemskap i organisasjon mot Kriminalitet. Hele utvalget: StandardStandardisertSigni- Uavhengige variabler: Beta (B) feil Beta (SB) fikans Skoletilpasning -,033 ,008 -,048 ,000 Sosial støtte ,044 ,008 ,098 ,000 Konflikt ,060 ,007 ,119 ,000 Sosial kontroll -,052 ,007 -,115 ,000 Foreldre som ressurspersoner -,001 ,003 -,002 ,839 Andre voksne som ressurspersoner ,018 ,009 ,020 ,055 Ungdomssentrisme ,019 ,005 ,042 ,000 Uteliv ,033 ,006 ,064 ,000 Jobbproblemer ,021 ,005 ,050 ,000 Interesse for samfunnsspørsmål -,030 ,006 -,064 ,000 Snakker om politikk ,021 ,005 ,049 ,000 Utførte aktiviteter ,018 ,003 ,079 ,000 Potensiell aktivitet -,004 ,002 -,002 ,866 Prokultur -,023 ,002 -,116 ,000 Religiøsitet ,046 ,006 ,085 ,000 Akademiske utdanningsplaner -,010 ,008 -,015 ,183 Medlemskap i organisasjon ,007 ,007 ,010 ,317 Konstant R=,316, R.Sq.=,100 Korrigert R Sq=,098 ,107 ,033 ,010 ,317 68 – NOVA Rapport 20/05 –
Page 2 and 3:
Innvandrerungdom - integrasjon og m
Page 4 and 5:
Forord Forskningsprosjektet «Innva
Page 6 and 7:
Innhold Sammendrag ................
Page 8 and 9:
Sammendrag Rapporten tar for seg pr
Page 10 and 11:
Hovedpoenget og hovedkonklusjonen e
Page 12 and 13:
1 Bakgrunn 1.1 En ny situasjon Det
Page 14 and 15:
etning marginalitet innebærer at n
Page 16 and 17:
gruppa i større grad mangler kultu
Page 18 and 19: Øst-Europa, 48 fra Afrika, 44 fra
Page 20 and 21: Tabell 1: Utsagn om skolen. Andel s
Page 22 and 23: sentrale elementer i utviklingen av
Page 24 and 25: handle om organisasjonstyper som ik
Page 26 and 27: Tabell 4: Hvordan de unge opplever
Page 28 and 29: - Foreldrene mine pleier å vite hv
Page 30 and 31: Tabell 6: Andel som vil gå til mor
Page 32 and 33: ungdommen som i sterkest grad går
Page 34 and 35: diskvalifikasjon. Samtidig framstil
Page 36 and 37: Vi er her inne på et område der d
Page 38 and 39: «allmennfaglig utdanning på vider
Page 40 and 41: 5 Deltaking og engasjement 5.1 Inte
Page 42 and 43: ungdomstid representerer et brudd i
Page 44 and 45: For en rekke av disse aktivitetene
Page 46 and 47: 6 Holdninger, moral og verdier 6.1
Page 48 and 49: signifikante andre, mens andre ungd
Page 50 and 51: Norsk ungdom har en tendens til å
Page 52 and 53: eligiøse maktinstitusjonene, nøye
Page 54 and 55: Blant de norske ungdommene som sier
Page 56 and 57: En felles religiøs dimensjon er ko
Page 58 and 59: usikre og engstelige i forhold til
Page 60 and 61: Tabell 25: Andel i prosent av ungdo
Page 62 and 63: 0,25 0,2 0,15 0,1 0,05 0 Bruk av ul
Page 64 and 65: 0,5 0,45 0,4 0,35 0,3 0,25 0,2 0,15
Page 66 and 67: 8 Virker integrasjonsmekanismene? 8
Page 70 and 71: Konstanten uttrykker hvilken verdi
Page 72 and 73: Sumskåren eller samlemålet Krimin
Page 74 and 75: omhandler temaet skilsmisser og opp
Page 76 and 77: tivt med Rølp (p= -,105). Igjen ka
Page 78 and 79: Summary This report seeks to penetr
Page 80 and 81: Litteraturliste: Alsaker, F.D., Olw
Page 82: Pedersen, W. (1998): Bittersøtt. U
show all

Innvandrerungdom – integrasjon og marginalisering - NOVA

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?