Innvandrerungdom – integrasjon og marginalisering - NOVA
Innvandrerungdom – integrasjon og marginalisering - NOVA
Innvandrerungdom – integrasjon og marginalisering - NOVA
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Tabell 24: Hvor ofte den enkelte går på religiøse møter:<br />
Går i kirke/moske/på religiøse møter: Første gen. Andre gen. Norske<br />
Daglig eller nesten daglig 1,5 3,0 0,3<br />
Noen ganger i uka 12,9 15,5 3,8<br />
Noen ganger i måneden 11,2 18,0 8,8<br />
Sjelden 31,8 32,5 38,9<br />
Aldri<br />
Ch Sq 205,7, DF=8, p=,000<br />
42,6 31,0 48,2<br />
Igjen er det norsk ungdom som viser mest passivitet eller likegyldighet.<br />
Mens 91,2 prosent av norsk ungdom sjelden eller aldri leser religiøse<br />
skrifter, gjelder det samme for 76,2 prosent av første generasjon unge<br />
innvandrere <strong>og</strong> 61,6 for andre generasjon. Uansett etnisk bakgrunn er det<br />
ikke vanlig blant ungdom å fordype seg i religiøse skrifter. Færrest av de<br />
norske ber til Gud. Mens 37,9 prosent blant første generasjon <strong>og</strong> 42,0<br />
prosent av andre generasjon ber til Gud «daglig» eller «noen ganger i uka»,<br />
er tilsvarende tall for norsk ungdom 13,9 prosent. Andelen som går på ulike<br />
former for religiøse møter varierer <strong>og</strong>så betydelig ut fra etnisitet. 87,1<br />
prosent av norsk ungdom går «sjelden» eller «aldri» på slike møter. Blant<br />
første generasjon unge innvandrere er det 74,4 prosent som «sjelden» eller<br />
«aldri» går på religiøse møter <strong>og</strong> blant andre generasjon 63,5 prosent.<br />
Generelt er det et flertall uansett etnisitet som til vanlig ikke går på religiøse<br />
møter.<br />
Norsk ungdom er, uansett hvilken målestokk som anvendes, minst<br />
religiøse. I tillegg er det en tydelig tendens til at andre generasjon unge<br />
innvandrere tar sin religion mer alvorlig enn første generasjon. Det kommer<br />
fram når det gjelder hvor ofte den enkelte ber til Gud, leser religiøse skrifter,<br />
eller går på religiøse møter, <strong>og</strong> i tillegg, religionens betydning for hvordan<br />
dagliglivet leves.<br />
Har de ulike religionsformene, uavhengig av det gudsbegrepet som<br />
ligger til grunn, så mye felles at det gir mening å lage et samlemål for å<br />
fange opp den religiøse dimensjonen i de unges liv? Det er i alle fall mulig å<br />
peke på tre felles trekk:<br />
- Tro på at livet har en mening <strong>og</strong> inngår i en guddommelig plan.<br />
- Livet har i en eller annen form en fortsettelse etter døden. Døden er<br />
en grense å passere, <strong>og</strong> ikke et amen.<br />
- Det settes krav til livsførsel i form av etiske regler eller religiøse<br />
påbud.<br />
54<br />
<strong>–</strong> <strong>NOVA</strong> Rapport 20/05 <strong>–</strong>
Change language