Innvandrerungdom – integrasjon og marginalisering - NOVA

More documents

Recommendations

Info

tivt med Rølp (p= -,105). Igjen kan dette bare forklares ved at den bivariate effekten av Sosial støtte blir tappa av andre variabler. Forklart variasjon er 26,1 prosent (R=,512, R.Sq.=,261, Korrigert R Sq=,261). Etnisitet i betydningen skille mellom norsk ungdom og innvandrerungdom bidrar ikke, kontrollert for andre uavhengige variabler, til å forklare variasjoner i tilbøyeligheter til rølpete atferd (p=,887). 8.5 Sammenfatning Til en viss grad bidrar en teori om at lovbrudd er et resultat av manglende integrasjon eller band til samfunnet, til å forklare omfang og utbredelse av kriminell atferd blant ungdom. Et slikt overordna perspektiv blir imidlertid bare bekrefta et stykke på veg. For det første svikter det av Hirschis premisser som omhandler deltaking og engasjement. Om de unge deltar i en kommunikasjonsprosess og er opptatt av samfunn og samfunnsforhold påvirker ikke entydig tendensene til kriminelle aktiviteter. For det andre er sammenhengen mellom ulike integrasjonsmekanismer og tendensene til asosial atferd langt fra overbevisende sterk. Det gjelder for begge de to samlemåla Kriminalitet og Rølp. Det all grunn til å mene at også andre årsaksdimensjoner må tillegges stor sjølstendig vekt. Hovedpoenget og hovedkonklusjonen er at forskjeller mellom norske og innvandrere, når det gjelder tilbøyelighet til å begå alvorlige kriminelle handlinger, ikke fullt ut kan forklares gjennom en teori om at norsk ungdom er bedre integrert i det norske samfunnet. Årsaken til at dette perspektivet ikke holder kan ligge i at denne teorien her ikke er godt nok operasjonalisert. Likevel er det god grunn til å tenke alternative forklaringer, eller årsaker til kriminalitet, som her ikke er analysert. En linje vil gå langs kulturforskjeller eller ulike former for etnisk diskriminering. Andre mulige årsaker til at disse forskjellene holder seg kan knyttes til sosial fattigdom. Videre er det fremdeles en forskjell mellom første og andre generasjon unge innvandrere i retning av at andre generasjon er mer kriminelle. Heller ikke denne forskjellen lar seg enkelt forklare gjennom å ta utgangspunkt i en oppfatning om manglende integrasjon som årsak. Tvert om er det flere indikasjoner på at andre generasjon er best integrert. Funna støtter langt på veg opp om hovedkonklusjonene fra Osloundersøkelsen-1996. Det skjer en utvikling i retning økt kriminalitet og asosial atferd fra første til andre generasjon. Grunnen til at det er slik forblir uforklart. Samtidig er det spesielt når det gjelder alvorlige forhold at innvandrerungdom er overrepresentert. For sumskåren Rølp er det ingen forskjeller mellom norske ungdommer og innvandrerungdommer. – Innvandrerungdom – integrasjon og marginalisering – 75
76 – NOVA Rapport 20/05 –
Page 2 and 3:
Innvandrerungdom - integrasjon og m
Page 4 and 5:
Forord Forskningsprosjektet «Innva
Page 6 and 7:
Innhold Sammendrag ................
Page 8 and 9:
Sammendrag Rapporten tar for seg pr
Page 10 and 11:
Hovedpoenget og hovedkonklusjonen e
Page 12 and 13:
1 Bakgrunn 1.1 En ny situasjon Det
Page 14 and 15:
etning marginalitet innebærer at n
Page 16 and 17:
gruppa i større grad mangler kultu
Page 18 and 19:
Øst-Europa, 48 fra Afrika, 44 fra
Page 20 and 21:
Tabell 1: Utsagn om skolen. Andel s
Page 22 and 23:
sentrale elementer i utviklingen av
Page 24 and 25:
handle om organisasjonstyper som ik
Page 26 and 27: Tabell 4: Hvordan de unge opplever
Page 28 and 29: - Foreldrene mine pleier å vite hv
Page 30 and 31: Tabell 6: Andel som vil gå til mor
Page 32 and 33: ungdommen som i sterkest grad går
Page 34 and 35: diskvalifikasjon. Samtidig framstil
Page 36 and 37: Vi er her inne på et område der d
Page 38 and 39: «allmennfaglig utdanning på vider
Page 40 and 41: 5 Deltaking og engasjement 5.1 Inte
Page 42 and 43: ungdomstid representerer et brudd i
Page 44 and 45: For en rekke av disse aktivitetene
Page 46 and 47: 6 Holdninger, moral og verdier 6.1
Page 48 and 49: signifikante andre, mens andre ungd
Page 50 and 51: Norsk ungdom har en tendens til å
Page 52 and 53: eligiøse maktinstitusjonene, nøye
Page 54 and 55: Blant de norske ungdommene som sier
Page 56 and 57: En felles religiøs dimensjon er ko
Page 58 and 59: usikre og engstelige i forhold til
Page 60 and 61: Tabell 25: Andel i prosent av ungdo
Page 62 and 63: 0,25 0,2 0,15 0,1 0,05 0 Bruk av ul
Page 64 and 65: 0,5 0,45 0,4 0,35 0,3 0,25 0,2 0,15
Page 66 and 67: 8 Virker integrasjonsmekanismene? 8
Page 68 and 69: I denne oversikten mangler organisa
Page 70 and 71: Konstanten uttrykker hvilken verdi
Page 72 and 73: Sumskåren eller samlemålet Krimin
Page 74 and 75: omhandler temaet skilsmisser og opp
Page 78 and 79: Summary This report seeks to penetr
Page 80 and 81: Litteraturliste: Alsaker, F.D., Olw
Page 82: Pedersen, W. (1998): Bittersøtt. U
show all

Innvandrerungdom – integrasjon og marginalisering - NOVA

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?