Innvandrerungdom – integrasjon og marginalisering - NOVA
Innvandrerungdom – integrasjon og marginalisering - NOVA
Innvandrerungdom – integrasjon og marginalisering - NOVA
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
7 Marginalisering<br />
7.1 Hva vet vi?<br />
Så langt er det sett på ulike institusjoner, samhandlingssituasjoner <strong>og</strong><br />
livsforhold for å sammenlikne norsk ungdom <strong>og</strong> innvandrerungdom.<br />
Perspektivet har hele tida vært å vise fram ulike <strong>integrasjon</strong>smekanismer, <strong>og</strong><br />
mer generelt, den enkeltes tilpasning til bærende strukturer i det norske<br />
samfunnet. Hva har denne gjennomgangen vist?<br />
Sjøl om norske elever får bedre karakterer er det ingen indikasjoner på<br />
at innvandrerungdom er mindre tilpassa eller har dårligere holdninger til<br />
skolen. Derimot er norsk ungdom oftere med i organisasjoner. Spesielt første<br />
generasjon unge innvandrere er i liten grad medlemmer av tradisjonelle<br />
norske organisasjoner.<br />
Forholdet til foreldre er beskrevet gjennom tre ulike sumskårer eller<br />
samlemål: Sosial støtte, Konflikt <strong>og</strong> Sosial kontroll. Norske ungdommer<br />
opplever mest Sosial støtte <strong>og</strong> minst konflikter med sine foreldre. For sumskåren<br />
Sosial kontroll, er det ingen forskjeller mellom norske ungdommer <strong>og</strong><br />
andre generasjon unge innvandrere. Gjennomgående kommer første<br />
generasjon unge innvandrere dårligst ut på alle disse tre måla. Når det derimot<br />
gjelder foreldre som støtte- <strong>og</strong> ressurspersoner er det ingen vesentlige<br />
forskjeller mellom norske ungdommer <strong>og</strong> innvandrerungdommer. Ser vi på i<br />
hvilken grad ungdom bruker andre voksne som ressurs- <strong>og</strong> støttepersoner er<br />
det innvandrerungdommen, både første <strong>og</strong> andre generasjon, som kommer<br />
best ut. Enda et mål på relasjonene mellom voksne <strong>og</strong> ungdom er ungdomssentrisme.<br />
Målet forsøker å fange i hvilken grad unge <strong>og</strong> eldre befinner<br />
seg mentalt i to ulike verdener. På dette målet skårer andre generasjon<br />
innvandrerungdom spesielt høyt. Mellom første generasjon <strong>og</strong> norske<br />
ungdommer er det små forskjeller.<br />
I hvilken grad har fritida et slikt innhold at det foregår i avstand fra<br />
foreldre <strong>og</strong> andre voksenpersoner, der den uformelle sosiale kontrollen må<br />
forventes å være svakere. Problemstillingen er fanget gjennom et mål som<br />
kalles Uteliv. Norske ungdommer skårer høyest. Mellom første <strong>og</strong> andre<br />
generasjon er det ingen forskjeller.<br />
Enda et felt omhandler framtidsplaner. <strong>Innvandrerungdom</strong> stiller seg<br />
høyere utdanningsplaner enn norske ungdom <strong>–</strong> til tross for at de får dårligere<br />
karakterer på skolen. Til gjengjeld er det flere innvandrerungdommer som er<br />
56<br />
<strong>–</strong> <strong>NOVA</strong> Rapport 20/05 <strong>–</strong>
Change language