Innvandrerungdom – integrasjon og marginalisering - NOVA

generasjon er 25,1 prosent og for norske 24,7 prosent (Ch Sq 0,05, DF=2,
p=,977).
Snakker de unge om samfunnsspørsmål og politikk seg i mellom. Eller
tilhører politikk et samtaleområde som mer eller mindre er tabubelagt? I
spørreskjemaet er det et spørsmål som forsøker å fange inn i hvor stor grad
dette temaet er til stede som et alminnelig samtaleemne i daglig omgang med
andre? Formuleringen er: «Hvor ofte snakker du om samfunnsspørsmål eller
politikk når du er sammen med….». Svaralternativene er «ofte», «av og til»,
«sjelden», «aldri».
Tabell 14: Hvor ofte den enkelte snakker om samfunnsspørsmål eller politikk i ulike
sosiale situasjoner:
Snakker «ofte» eller «av og til» når du er
sammen med ... Første gen. Andre gen. Norske
Vennene dine (p=,865) 38,1 39,2 37,4
Faren din (p=,307 41,7 48,7 43,6
Mora di (p=,455) 36,5 38,9 40,0
Andre (p=,267) 35,8 37,4 33,0
Flertallet prater «sjelden» eller «aldri» om politikk eller samfunnsspørsmål
med andre. Likevel er det betydelige mindretall som gjør dette i ulike sosiale
situasjoner. Ikke i noen av disse ulike sosiale situasjonene synes det å være
vesentlige forskjeller mellom norske og innvandrere.
Svarfordelingen berører i høy grad hvordan meningsdannelse skjer i
ungdomsmiljøene. Opptrer de unge som egen «fristilt» gruppe eller subkultur
i samfunnet (Ziehe 1989), som sammen og i fellesskap danner seg
oppfatninger om viktige politiske og moralske spørsmål? Eisenstadt (1976)
betraktet ungdom ikke primært i relasjonen ung–gammel, men som en egen
avgrenset generasjon eller kohort på veg ut i samfunnet. En kohort er ei
gruppe mennesker som er født på samme tid og utgjør en ny generasjon med
felles referanser og erfaringer. Tilsvarende hevdet Mannheim at hver ny
generasjon eller kohort var bærere av særegne historiske erfaringer i form av
generasjonsbevissthet 1952).
40
«Youth is neither progressive nor conservative by nature, but is a
potensiality which is ready for any new start» (Mannheim 1947:35)
Nyere modernitetsteoretikere som Beck, Giddens, Bauman og Ziehe har til
felles at de legger vekt på at den nye moderniteten kjennetegnes av en
tiltagende individualisering. Vi står i en historisk situasjon der den gamle
modernitetens institusjoner forvitrer og har mista sin kraft slik at moderne
– NOVA Rapport 20/05 –