Innvandrerungdom – integrasjon og marginalisering - NOVA

utvikling av kriminalitet og asosial atferd. Enda et vanskelig punkt handler om
kulturelle og etniske forskjeller. Virker de ulike integrasjonsmekanismene
beskyttende i sammen grad for norsk ungdom og for innvandrerungdom? Sagt
mer konkret: Er det like problematisk for innvandrerungdom som for norsk
ungdom å være i konflikt med sine foreldre? Mens flertallet av norsk ungdom
stiller seg likegyldig til religionen, er dette en viktig dimensjon i mange av
innvandrerungdommenes liv. Vi kan likevel ikke være sikre på at en sterk
religiøs tilknytning har den samme effekten, eller sosiale meningen, blant
norske ungdommer sammenliknet med innvandrerungdommer.
7.2 Rus, vold og kriminalitet
Marginalisering er forstått som en utvikling i retning av sosial utstøtning. En
konsekvens kan være personlige problemer som fører til kriminalitet, vold
og rusbruk. Marginalisering innebærer å være i en flytende posisjon –
mellom integrasjon og ekskludering. Enkeltpersoner befinner seg i en
risikosone. Først og fremst viser marginalisering til at noe er galt i forholdet
mellom individet og omgivelsene. Sosiale band er i ferd med å bli svekka
eller gå i oppløsning. Det er utvikla en rekke mål for å vise variasjoner i
styrken av disse banda. Likevel har vi ikke noe direkte mål på i hvilken grad
den unge er marginalisert eller gjennomgår en marginaliseringsprosess.
Derimot finnes det gode indikatorer i form av omfang av kriminalitet, vold
og rusproblem. Kriminalitet, vold og rusproblem indikerer ulike former for
skeivutvikling eller avvik fra det normale. Vi kan forvente at desto svakere
banda til samfunnet er, desto større vil sjansene være for at den enkelte viser
fram ulike former for problematferd.
Ikke desto mindre finnes det alternative og konkurrerende årsaker eller
forklaringer til kriminalitet, vold og misbruk av rusmidler (Helland og Øia
2000). Noen av disse forklaringene legger vekt på egenskaper ved det
enkelte individ, som manglende grensesetting, behovet for spenning og
manglende evne til føle å empati. Andre mer strukturelt betingete forklaringer
til at enkeltungdommer kommer på kant med samfunnet, er sosial
fattigdom, etniske konflikter eller antisosiale gjenger i ungdomsmiljøet.
Utvikling av ulike former for problematferd og risikoatferd har fått en
helt annen utbredelse og omfang innafor ungdomsmiljøene fra 1960-tallet og
utover enn tidligere. I undersøkelsen er det et batteri av spørsmål om
sjølrapportert rus, kriminalitet og andre former for antisosial atferd. Svaralternativene
er delt i seks på følgende måte: «0 ganger», «1 gang», «2-5
ganger», «6–10 ganger», «10–50 ganger» og «mer enn 50 ganger». Først
skal fordelingene når det gjelder ulike former for bruk av rusmidler, vises.
58
– NOVA Rapport 20/05 –