Innvandrerungdom – integrasjon og marginalisering - NOVA

De aller fleste av disse variablene oppfører seg som forventa, og viser til
dels sterke forskjeller mellom gjengangerne og flertallet. Gjengangerne har
dårligere Skoletilpasning, de opplever mindre Sosial støtte i familien, det er
mer krangel og konflikter i familien og mindre Sosial kontroll. Videre fungerer
foreldrene i mindre grad som ressurspersoner. Gjengangerne utmerker
seg også gjennom at de i større grad opplever avstand og opposisjon til det
voksne samfunnet – såkalt Ungdomssentrisme, mens de i mindre grad slutter
opp om verdisettet Prokultur. De er mer ute på fritida og de har større
bekymringer når det gjelder mulighetene for å få jobb i framtida.
Temaet politikk og samfunnsspørsmål viser et sammensatt bilde der det
ikke kan trekkes klare konklusjoner. Verken det å snakke om politikk eller å
kunne tenke seg å være med på politiske aksjoner, gir signifikante forskjeller
mellom gjengangerne og flertallet. Gjengangergruppa har i større grad
deltatt i politisk aktiviteter eller aksjoner, mens de samtidig viser generelt
mindre interesse for politikk og samfunnsspørsmål. Gjengangerne er samtidig
mer religiøse. Det er altså ikke slik at Religiøsitet virker beskyttende
mot kriminalitet. Funnet er overraskende og fortjener en mer omfattende
drøfting. En årsak kan ligge i at både religionen og gudsbildet, eller de
forestillingene vi har om det guddommelige, i vårt samfunn har blitt mer
privatisert og framstår som et personlig anliggende. Å tru på en gud er ikke i
like stor grad som tidligere knytta til tunge strukturer som på ulike måter
virker regulerende på atferd. Noe som støtter en slik tolking er at det
fremdeles er slik at unge som er med i en religiøs organisasjon, der vi må
forvente at slike strukturer fremdeles virker, er mindre kriminelle. Sammenhengen
er imidlertid ikke sterk (F=3,1, DF=2, p=,044).
Videre er det sett på organisasjonsmedlemskap og akademiske utdanningsplaner.
Blant flertallet er 65,5 prosent medlemmer av en organisasjon
mot 59,5 prosent av gjengangerne (p=,047). Forskjellene er ikke store og så
vidt signifikante på 95 prosent nivå. Planer om høyere akademisk utdanning
slår mye sterkere ut. Blant flertallet er det 47,6 prosent som planlegger
høyere akademisk utdanning. Tilsvarende tall for gjengangerne er 28,9
prosent (p=,000).
Det må understrekes at, sjøl om vi blant gjengangerne finner en til dels
sterk overrepresentasjon av ulike risikofaktorer, er det her langt i fra et én til
én forhold. Vi står overfor en liten selektert gruppe der det har skjedd
opphopinger. Flertallet kan gjerne også være utsatt for mange av de samme
risikofaktorene uten at det gir tilsvarende konsekvenser. Problemstillingen blir
tydeligere gjennom et konkret eksempel. En mulig risikofaktor, som ikke
eksplisitt er drøfta, fordi den ikke helt passer inn i integrasjonsperspektivet,
72
– NOVA Rapport 20/05 –