03.09.2013 Views

Innvandrerungdom – integrasjon og marginalisering - NOVA

Innvandrerungdom – integrasjon og marginalisering - NOVA

Innvandrerungdom – integrasjon og marginalisering - NOVA

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

fra folkets opplevelse av hva som er de viktige spørsmåla i deres hverdag.<br />

Partipolitikken oppleves som irrelevant <strong>og</strong> utilstrekkelig. Som konsekvens<br />

reduseres interessen for å delta gjennom disse kanalene. Borgerne <strong>og</strong> de<br />

unge finner i stedet alternative nye politiske kanaler <strong>og</strong> uttrykksformer<br />

nærmere deres hverdag.<br />

Beck (1999, 2002) mener at en slik utvikling ikke har ført til<br />

avpolitisering av samfunnet. Snarere har det tvert imot vokst fram en «subpolitikk»<br />

<strong>–</strong> en politikk som har beveget seg bort fra parlament <strong>og</strong> kommunestyrer,<br />

<strong>og</strong> mot enkeltgrupper i samfunnet. Aksjonsgrupper <strong>og</strong> lokale nettverk<br />

har overtatt initiativet uten å vente på politikerne. Han løfter fram de nye<br />

sosiale bevegelser som eksempel på hvordan de har satt nye saker på<br />

dagsorden. Det gjelder økol<strong>og</strong>i, dyrs rettigheter, forbrukerrettigheter <strong>og</strong> så<br />

videre. Utviklingen har ført til framveksten av det Thörn (2002:176)<br />

karakteriseres som «livspolitikk». Då nye sosiale bevegelsene har bidratt til<br />

en politisering <strong>og</strong> demokratisering av det private <strong>og</strong> av hverdagslivet. Felles<br />

for disse teoretikere er at de ser på framveksten av de nye sosiale bevegelsene,<br />

lokale nettverk <strong>og</strong> aksjoner som en mulighet til å fornye, modernisere<br />

<strong>og</strong> ikke minst gi politikken nytt meningsinnhold nærmere folks hverdagsliv.<br />

Spørsmålet blir i hvilken grad vi finner ungdom i slike kontekster <strong>og</strong><br />

posisjoner <strong>–</strong> som aktører <strong>og</strong> deltakere i nye politiske organisasjonsformer. Har<br />

ungdom erstattet partipolitikken <strong>og</strong> funnet seg nye politiske uttrykksformer<br />

nærmere det vi kan kalle gatas parlament? Først stilles spørsmål om den<br />

enkelte har gjort eller deltatt i et sett aktiviteter av typen politisk markering,<br />

aktiv i elevrådsarbeid eller underskriftsaksjon. Deretter stilles problemstillingen<br />

om den enkelte kunne tenke «å gjøre noe av dette i framtida».<br />

Tabell 15: Samfunnsinteresse målt ut fra andel som har «gjort noen av aktivitetene<br />

som er nevnt under»:<br />

Har gjort: Første gen. Andre gen. Norske<br />

Aktiv i et ungdomsparti (p=,679) 10,4 12,0 10,1<br />

Aktiv i en annen politisk organisasjon (p=,418) 4,1 6,5 4,6<br />

Få oppmerksomhet i media for en politisk sak (p=,580) 6,1 4,9 6,7<br />

Delta i en underskriftsaksjon (p=,000) 23,9 16,7 37,8<br />

Delta på politisk markering (p=,816) 18,9 17,7 19,5<br />

Boikotte bestemte produkter eller firmaer (p=,016) 6,7 11,2 12,1<br />

Aktiv i elevrådsarbeid (p=,065) 19,4 25,3 25,2<br />

Med i ungdomsråd/ungdommens kommunestyre eller<br />

lignende (p=,442)<br />

6,8 9,9 8,3<br />

42<br />

<strong>–</strong> <strong>NOVA</strong> Rapport 20/05 <strong>–</strong>

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!