Innvandrerungdom – integrasjon og marginalisering - NOVA

Tabell 30: Regresjon med uavhengige variabler: Skoletilpasning, Sosial støtte, Konflikt,
Sosial kontroll, foreldre som ressurspersoner, andre voksne som ressurspersoner, Ungdomssentrisme,
Uteliv, jobbproblemer, interesse for samfunnsspørsmål, snakker om
politikk, Utførte aktiviteter, Potensiell aktivitet, Prokultur, Religiøsitet, akademiske utdanningsplaner,
medlemskap i organisasjon mot Kriminalitet. Utvalg: innvandrerungdom:
Standard- Standar-disert
Uavhengige variabler: Beta (B) feil Beta (SB) Signifikans
Sosial støtte ,081 ,042 ,157 ,055
Konflikt ,096 ,038 ,171 ,012
Uteliv ,084 ,032 ,132 ,009
Jobbproblemer ,067 ,023 ,156 ,004
Prokultur -,025 ,013 -,101 ,057
Konstant ,082 ,176
R=,379, R.Sq.=,144 Korrigert R Sq=,106
Generelt er det de samme bakgrunnsfaktorene som slår ut. Prokultur reduserer
sjansene for kriminell atferd, mens Sosial støtte, Konflikt, Uteliv og
jobbproblemer i varierende grad øker sjansene for Kriminalitet.
8.3 De vanekriminelle
Kan vi med dette konkludere at de ulike determinantene, eller uavhengige
variablene som her er brukt, ikke i spesielt stor grad bidrar til å forklare
hvorfor noen ungdommer utvikler kriminell atferd? Snur vi problemstillingen
og startet i den andre enden blir spørsmålet: Hvilke kjennetegn har ungdom
som i særlig grad belaster seg sjøl og omgivelsene med kriminelle aktiviteter?
Utfordringen blir å sette eller trekke en grense på den kontinuerlige
variabelen som måler omfanget av kriminelle aktiviteter. I teorien er det
grunn til å anta at det finnes mer eller mindre tydelige skiller. Noen ungdommer
søker inn i miljøer der normene, grensene og standardene for hva
som er akseptable handlinger forskyver seg eller omtolkes. Det utvikles subkulturelle
verdier, holdninger og referanserammer. I en slik sammenheng
blir avvik et kjennetegn knyttet til en subkultur. Handlinger som av hovedkulturen
blir fordømt, og til og med straffet gjennom fengsel eller på annen
måte, kan betraktes som verdifulle og statusgivende innenfor en slik
kriminell delkultur.
I en dansk undersøkelse delte Kyvsgaard (1992) ungdom opp i fire kategorier
ut fra hvor mye kriminalitet de hadde begått. Det blei skilt mellom «de
lovlydige», «flertallet», «de erfarne» og «gjengangerne». Gjengangerne utgjorde
en liten, men belastet gruppe som sto for flertallet av kriminelle
handlinger. Bakken (1998) gjør en tilsvarende inndeling på norsk materiale.
70
– NOVA Rapport 20/05 –