Innvandrerungdom – integrasjon og marginalisering - NOVA
Innvandrerungdom – integrasjon og marginalisering - NOVA
Innvandrerungdom – integrasjon og marginalisering - NOVA
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Utsagna om skolen danner ikke klar, entydige faktordimensjoner.<br />
Følgende åtte utsagn inngår likevel tydelig i en enfaktorløsning som samtidig<br />
gir høy alphareliabilitet.<br />
Disse utsagna lader positivt:<br />
- Jeg trives på skolen<br />
- Vi lærer mye spennende på skolen<br />
- Lærerne våre er flinke til å lære bort<br />
- Skolen kommer godt med uansett hva jeg skal drive med seinere<br />
Disse utsagna lader negativt:<br />
- Jeg synes at jeg lærer mer i friminuttene enn i timene<br />
- Det er kjedelig på skolen<br />
- Jeg gruer meg ofte til å gå på skolen<br />
- Å møte venner er viktigere for meg enn å lære alt <strong>og</strong> gjøre det godt<br />
på skolen<br />
I denne dimensjonen inngår en blanding av positive <strong>og</strong> negative utsagn,<br />
holdninger eller opplevelser. Hva som kommer fram er et generelt mål på<br />
oppslutning <strong>og</strong> tilpasning. Målet får navnet Skoletilpasning (forklart variasjon<br />
23,7 prosent Alpha 0,75). Det har verdier fra 0 til 3. 0 innebærer at den<br />
enkelte er «helt uenig» i alle de positive utsagna <strong>og</strong> «helt enig» i alle de<br />
negative utsagna. I snitt skårer første generasjon 2,01, andre generasjon<br />
skårer 2,07 <strong>og</strong> norske ungdommer 1,98 (F=4,33, DF=2, p=,013). Her er en<br />
liten, men signifikant tendens i retning av at de norske skårer lavest, mens<br />
andre generasjon innvandrerungdom skårer høyest. Dataene gir ingen<br />
indikasjon på at innvandrerungdom er mindre tilpassa eller har dårligere<br />
holdninger til skolen. Likevel sier ikke dette målet noe om hvem som reint<br />
faktisk <strong>–</strong> målt i karakterer <strong>–</strong> oppnår best resultat.<br />
2.2 Frivillige organisasjoner<br />
Framveksten av den norske nasjonalstaten på 1800-tallet hadde som ett av<br />
sine kjennetegn at det vokste fram en rekke sosiale bevegelser <strong>og</strong> organisasjoner.<br />
Vi fikk politiske partier, målrørsle, avholdsbevegelse, sang <strong>og</strong><br />
musikkorganisasjoner, husflidlag, husmorforbund, arbeiderorganisasjoner,<br />
bondeorganisasjoner <strong>og</strong> kristne lekmannsbevegelser. En del av disse organisasjonene<br />
målbar <strong>og</strong> representerte skarpe sosiale konflikter. Langt på veg<br />
har organisasjonssamfunnet vokst fram som folkelige bevegelser <strong>og</strong> som<br />
20<br />
<strong>–</strong> <strong>NOVA</strong> Rapport 20/05 <strong>–</strong>
Change language