Innvandrerungdom – integrasjon og marginalisering - NOVA

Tabell 27: Samla oppsett som viser bivariate korrelasjoner mellom Kriminalitet og
ulike mål på integrasjon for norske og innvandrere:
* viser signifikante forskjeller mellom utvalga: Innvandrere Norske Snitt T-verdi
Skoletilpasning -,175 -,174 -,174 0,93
Sosial støtte -,087 -,130 -,129 0,58
Konflikt ,214 ,213 ,215 0,57
Sosial kontroll -,163 -,196 -,195 0,09
Foreldre som ressurspersoner -,048 is -,117 -,113 0,98
Andre voksne som ressurspersoner ,056 -,006 is ,000 1,39
Ungdomssentrisme ,042 is ,159 ,154 1,81
Uteliv * ,201 ,148 ,150 2,00
Jobbproblemer * ,231 ,130 ,139 2,67
Interesse for samfunnsspørsmål -,073 is -,088 -,084 0,04
Snakker politikk ,047 is -,019 -,015 is 1,39
Utførte aktiviteter ,027 is ,048 ,045 0,40
Potensiell aktivitet -,059 is -,012 is -,016 is 0,99
Prokultur -,166 -,176 -174 0,66
Religiøsitet ,014 ,037 ,040 0,57
Flertallet av disse integrasjonsmekanismene samvarierer tydelig og forventa
med tendensen til Kriminalitet. Det gjelder både skoletilpasning og ulike
former for kommunikasjon og samhandling i familien. Den type holdninger
som her er definert som ungdomssentrisme, øker sjansene for Kriminalitet.
Det samme gjelder et uteorientert fritidsmønster i avstand fra voksne – såkalt
Uteliv. Videre øker sjansene for kriminalitet for de som trur at de vil få
problemer med å skaffe jobb etter endt utdanning. De holdningene som er
fanget opp gjennom samlemålet Prokultur reduserer sjansene for kriminalitet.
Derimot er det ingen forventa eller sterke sammenhenger mellom
religiøs tru og praksis og tendensene til kriminelle handlinger. Tvert om er
det en liten, men signifikant sammenheng i retning av at Religiøsitet fører til
økt Kriminalitet. Når det gjelder ulike former for engasjement i politikk og
samfunnsspørsmål er sammenhengen tvetydig, og først og fremst svak.
Sammenliknes norske og innvandrere finner vi stort sett sammenfallende
mønstre. En del sammenhenger som er signifikante blir borte for innvandrerungdom.
Til dels skyldes dette at utvalget av innvandrerungdom er mindre.
På to områder er det signifikante forskjeller mellom norske ungdom og innvandrerungdom.
Det gjelder effektene av Uteliv (t=2,00) og Jobbproblemer
(t=2,67). Både for Uteliv og jobbproblemer gjelder at effekten er sterkest for
innvandrerungdom. Sammenliknet med norsk ungdom er det altså slik at
innvandrerungdom er mer utsatte og sårbare når de er usikre på om de kan få
jobb i framtida eller har et fritidsmønster med mye Uteliv.
66
– NOVA Rapport 20/05 –