Et alternativ til dagens allmenngjøringsordning

Fellesforbundet ville i utgangspunktet ikke ha noen allmenngjøringslov. Forbundet ville
i stedet endre boikottloven sånn at fagbevegelsen fikk mulighet til å aksjonere “mot
utenlandske så vel som innenlandske” bedrifter for å gjøre tariffavtalen gjeldende,
uansett om en hadde medlemmer ved bedriften eller ikke. 26 Det skulle sikre at alt
arbeid på norsk territorium ble utført til norske lønns- og arbeidsvilkår. Det virker ikke
som om verken Fellesforbundet eller LO så for seg at en kom til å organisere de
utenlandske arbeiderne med sikte på å kreve tariffavtale på tradisjonell måte.
Diskusjonen virker inspirert av situasjonen i Sverige. Svensk fagbevegelse hadde nylig
fått sin Lex Britannia, som ga rett til å blokkere et utenlandsk foretak for å tvinge
gjennom svensk tariffavtale, hva enten en hadde medlemmer ved bedriften eller ikke,
og uansett om arbeiderne var organiserte og hadde tariffavtale i hjemlandet.
Fellesforbundet så for seg at en hjemmel til å aksjonere kom til å bli brukt bare
unntaksvis. Men den skulle ligge der som ”et ris bak speilet” overfor bedrifter som ikke
ville innordne seg. 27
Forslaget vant ikke gehør i LO. Det ble innvendt at norsk fagbevegelse ikke hadde den
samme totaldominerende stilling i arbeidslivet som organisasjonene i Sverige,
Danmark og Finland. En modell som bare bygget på boikott kunne dessuten bli en
alvorlig arbeidsmessig og økonomisk belastning for fagbevegelsen, uten at en alltid
kunne påregne de ønskede virkningene. Den kunne også svekke fagbevegelsens
posisjon i samfunnet og lede til lovinngrep. Det ble også pekt på usikkerhet i forhold til
en eventuell EØS-avtale. I stedet gikk LO inn for allmenngjøring av landsomfattende
tariffavtaler. Dessuten ble det foreslått endringer i boikottloven, slik at boikott skulle
være tillatt både til støtte for et krav om tariffavtale, uansett om det forelå ”annen
organisasjonstilknytning eller tariffavtale mellom andre parter”, og for å sikre
etterlevelse av allmenngjøringsvedtak. Det LO fikk, var en lov om allmenngjøring med
adgang for fagorganisasjon som er part i tariffavtalen til å iverksette
håndhevingsboikott. Denne boikottadgangen er så vidt kjent aldri benytta. 28
26 Forbundet mente videre at når tariffavtalen på denne måten ble gjort gjeldende uten at en
hadde medlemmer og dermed heller ikke tillitsvalgte ved bedriften, måtte kontrollen med at
tariffavtalen ble overholdt ligge til partene i avtalen. For å finansiere kostnadene til dette skulle
bedrifter som fikk sine lønns- og arbeidsvilkår fastsatt på denne måten, betale en kontrollavgift.
27 Fellesforbundets høringsuttalelse til LO på høringsnotat fra Kommunaldepartementet om
sosial dumping. 13. august 1992.
28 Da tariffavtalen ble allmenngjort for byggeplasser, var det stort fokus på når og hvor den
første boikottaksjonen skulle gjennomføres. Det ble sett som viktig at dette skjedde så tidlig
som mulig, for å sette allmenngjøringsvedtaket i respekt. På den andre sida var holdninga at en
16