Et alternativ til dagens allmenngjøringsordning

Luxemburg er til hinder for det. Men nevnte direktiv og dommer setter grenser for hva i
et allmenngjøringsvedtak som kan kreves etterlevd av utenlandske tjenesteytere.
Dermed åpner loven for at en allmenngjøringsforskrift kan pålegge innenlandske
virksomheter å praktisere lønns- og arbeidsvilkår som ikke kan kreves etterlevd av
virksomheter som er etablert i andre EØS-stater. Men om formålet var å beskytte
utsendte arbeidstakere, ville ikke Tariffnemnda kunne fastsette andre vilkår enn de
som kan kreves etterlevd av utenlandske tjenesteytere. 55
Til det kan det innvendes at det ikke er noen overhengende fare for at Tariffnemnda
skal pålegge innenlandske virksomheter noe som ikke kan kreves etterlevd av
utenlandske virksomheter. Jeg har ei anna motforestilling. Den er at
utstasjoneringsbegrepet er i oppløsning. 56
Hva er en utsendt arbeidstaker?
Utstasjoneringsdirektivet gjelder arbeidstakere som er utsendt i forbindelse med
tjenesteyting. Utsending foreligger, ifølge direktivet, når arbeidstakeren er ansatt i et
foretak som er etablert i en medlemsstat, og det sender arbeidstakeren på et
tidsbegrensa oppdrag i en annen medlemsstat, forutsatt at det er et arbeidsforhold
mellom utsendingsforetaket og arbeidstakeren i utsendingsperioden. “Utsendt
arbeidstaker” defineres som ”en arbeidstaker som i et begrenset tidsrom utfører arbeid
på territoriet til en annen medlemsstat enn den stat der vedkommende til vanlig
arbeider.”
Utstasjoneringsdirektivet ble til i ei tid da ingen hadde tenkt tanken på at EU skulle
utvides østover, og at noen av de største lønnsforskjellene i Europa skulle følge
landegrensene innad i EU. Det er skrevet i en situasjon der det foregikk tradisjonell
utstasjonering i forholdsvis begrensa omfang, og der lønnsforskjellene medlemsstatene
55 Stein Evju har pekt på at Tariffnemnda, som følge av de EØS-rettslige begrensingene, har
endt opp med en mer omfattende inngrepsmyndighet overfor innenlandske arbeidstakere enn
overfor utenlandske utsendte arbeidstakere. Tariffnemnda kan fatte mer omfattende vedtak enn
det som kan kreves etterlevd av en utenlandsk tjenesteyter som sender ut arbeidstakere til
Norge. Tariffnemnda har det Evju kaller en inkongruent kompetanse. Evju går inn for at
tariffnemndas kompetanse begrenses sånn at det ikke kan allmenngjøres andre regler for
innenlandske arbeidstakere enn det som kan gjøres gjeldende for utenlandske utsendte
arbeidstakere. Stein Evju: Allmenngjøring på norsk. Arbeidsrett og arbeidsliv. Bind 4 s 1 – 39, s
32 og videre.
56 Jeg bruker utsending og utstasjonering om hverandre uten at det er noen meningsforskjell
tilsikta.
33