Et alternativ til dagens allmenngjøringsordning

konkurransevridning til ulempe for norske virksomheter og arbeidstakere.
Konsekvensen var etter nemndas syn at det ikke var tilstrekkelig å fastsette et
minimumsnivå på lønns- og arbeidsvilkår. Det kunne få uheldige konkurransemessige
virkninger for norske virksomheter.
Dernest vurderte nemnda virkningene for norske lønninger. Dersom nivået ble satt for
lavt, ville allmenngjøringsvedtaket, i hvert fall på sikt, kunne bidra til å sette press på
norske lønninger. På den andre sida var det ifølge nemnda viktig at nivået ikke ble satt
så høyt at vedtaket fikk en lønnsdrivende effekt. Tariffnemnda foretok altså ei avveining
med sikte på at vedtaket ikke skulle få uheldige virkninger for lønnsdannelsen. Den
resulterte i at overenskomstenes minstelønnsbestemmelser og dessuten
utenbystillegget i VO og LOK, godtgjøring for reiser, kost og losji, arbeidstid,
overtidsbestemmelser, godtgjøring for bevegelige helligdager samt skifttillegg ble
allmenngjort. Feriebestemmelsen ble ikke allmenngjort under henvisning til at
arbeiderne uansett ville har rett til ferie og feriepenger etter loven. Kravet om
allmenngjøring av normallønnssatser ble ikke tatt til følge, og det ble heller ikke
kommentert særskilt i tariffnemndas vedtak (med mindre det var det nemnda siktet til
da den viste til at det var viktig at vedtaket ikke fikk en lønnsdrivende effekt). Kravet er
faktisk ikke nevnt i vedtaket i det hele tatt. 38
Tariffnemnda endte altså opp med å allmenngjøre minstelønnsbestemmelser og en del
andre lønnsbestemmelser og arbeidsvilkår i de tre overenskomstene. Men ikke alle
viktige lønns- og arbeidsvilkår ble allmenngjort. Viktige bestemmelser ble holdt utafor. 39
Forskriftene sikret dermed ikke likeverdige vilkår med de vilkårene som fulgte av de
underliggende tariffavtalene. Ikke desto mindre er det første allmenngjøringsvedtaket
det som har gått lengst i å allmenngjøre tariffavtalens bestemmelser. I seinere
allmenngjøringsvedtak er det allmenngjort færre bestemmelser enn i dette første
vedtaket.
38 Det ble riktig nok allmenngjort en bestemmelse både i VO og FOB at det skal betales et
tillegg til minste timefortjeneste alt etter " dyktighet, kompetanse, praksis, ansvar og
jobbinnhold, skal den enkelte betales et tillegg til minste timefortjeneste” (VOs ordlyd).
Bestemmelsen ble ikke praktisert i særlig grad. Den ble ikke håndhevet verken av P-tilsynet
eller arbeidstilsynet.
39 Bestemmelser om korte velferdspermisjoner og ferie, samt reise- og gangtidsbestemmelsen i
FOB, som er viktige bestemmelser, ble ikke allmenngjort.
20