Et alternativ til dagens allmenngjøringsordning

Hva med å ta utlendingkravet ut av loven?
Det gjenstår da muligheten av enten å beholde utlendigkravet eller å ta det ut av loven.
Er det grunner til å beholde det? Er det grunner til at det bør tas ut?
Begrunnelsen for at loven fikk et utlendingkrav var som nevnt at LO ikke skulle
misbruke ordninga til å gi tariffavtalene sine generell utbredelse overfor innenlandske
arbeidsgivere. Men som vi har sett har vi ingen ordning som kan misbrukes på den
måten. Allmenngjøringsordninga har ikke blitt det en trodde den skulle bli. Det fins
dermed ikke noen særlig grunn til å ha et sånt krav i loven. Derimot fins det noen
grunner til at vi ikke bør ha det.
En grunn er å frikoble loven fra innvandringsregelverket, og innlemme den i den
vanlige arbeidstakerbeskyttelsen i Norge. Koblinga mellom innvandringspolitikk og
regulering av sosial dumping er ikke enestående for Norge. Men den er svært tydelig
hos oss. At en lovgivning om allmenngjøring av tariffbestemmelser er begrunna i
hensynet til å beskytte innenlandske arbeidstakere og virksomheter mot konkurranse
er heller ikke enestående. 73 Men at loven har utenlandske arbeidstakeres lønns- og
arbeidsvilkår som uttrykkelig formål og som vilkår for å vedta allmenngjøring er
enestående i europeisk sammenheng.
En annen grunn er at ei ordning som har likebehandling av arbeidstakere til formål
kanskje ikke bør bygge på forskjellsbehandling i utgangspunktet.
En tredje grunn er at ordninga vil være mer robust i forhold til diskrimineringsforbudet i
EØS-avtalen. Da NHO-foreningen Norsk Teknologi i desember 2007 klaget
allmenngjøringsloven inn for EFTAS overvåkingsorgan ESA, var et av klagepunktene
at loven angivelig har et ulovlig formål. Det gjaldt det da ulovfesta formålet om å hindre
konkurransevridning til ulempe for norske selskaper og ansatte. Klagen ble avvist. ESA
pekte på at forskrifter i medhold av den norske allmenngjøringsloven bare fastsettes
om det er påvist at arbeidstakere fra andre EØS-stater har dårligere vilkår, herunder
minstelønn, enn det de vil ha etter gjeldende tariffavtale. Det gjør at loven sikrer dem
en virkelig fordel. 74 ESA frikjente den norske allmenngjøringsordninga, blant annet
under henvisning til at dokumentasjonskravet sikrer at loven er egna til å oppnå
73 Den tyske Arbeitnehmer-Entsendegesetz (AEntG) har et lignende formål.
74 ESA pekte blant annet på at en ikke kan fastslå formålet med en lovgiving på grunnlag av
forarbeidene til loven. Det den gang ulovfestede formålet om å hindre konkurranse til ulempe for
norske virksomheter og arbeidstakere er seinere inntatt i lovteksten.
43