Et alternativ til dagens allmenngjøringsordning

III Dokumentasjonskravet 75
I dette kapitlet skal jeg se på dokumentasjonskravet, bakgrunnen for det, hvordan det
er blitt tolka av tariffnemnda, om kravet er blitt lempeligere etter lovendringa i 2009, og
om dokumentasjonskravet faktisk er egna til å sikre forholdsmessighet mellom vedtak
om allmenngjøring og behovet for det, eller om det fins andre måter å sikre
forholdsmessighet på som er bedre.
Etter at det var klart at det ville bli vedtatt en lov om allmenngjøring av tariffavtaler, gikk
NHO inn for å begrense virkningene av loven. Dette ble gjort i to uttalelser som ble
sendt Kommunal- og miljøvernkomiteen med seks dagers mellomrom i januar 1993. I
den første skrev NHO at foruten ”å avgrense virkeområdet bør det være en
forutsetning for å kreve allmenngjøring at den organisasjon som framsetter et slikt krav
påviser, eller i hvert fall sannsynliggjør, at allmenngjøring er nødvendig for å hindre
sosial dumping.” I tråd med dette foreslo NHO et tillegg i den foreslåtte lovteksten:
Tariffnemnda kan treffe vedtak om at en landsomfattende tariffavtale helt eller delvis
skal gjelde for alle arbeidstakere som utfører arbeid av den art tariffavtalen omfatter i en
bransje eller del av en bransje, dersom det påvises eller gjøres overveiende sannsynlig
at dette anses nødvendig, jf. § 1-1. 76
I den andre uttalelsen presiserte NHO at om Stortinget skulle foreslå en lov om
allmenngjøring, så måtte det innarbeides at det ”må påvises at allmenngjøring er
nødvendig for å hindre et konkret tilfelle av sosial dumping.” 77 Dette fikk NHO egentlig
ikke gjennomslag for.
NHO ville ha et formål om å hindre at det ble arbeidet på vesentlig dårligere vilkår enn
hva norske arbeidstakere har. Det skulle dessuten være et vilkår for allmenngjøring at
det var påvist at det var nødvendig. NHO mente altså at det måtte påvises at det ble
arbeidet på vesentlig dårligere vilkår enn tariffavtalens vilkår for at det skulle være
grunnlag for allmenngjøring. LO mente på sin side at enhver forskjell var tilstrekkelig til
å rettferdiggjøre et allmenngjøringsvedtak. I diskusjonen om dette ble “påviselig
dårligere” oppfattet som et svakere krav enn “vesentlig dårligere”. “Påviselig dårligere”
ble oppfattet som nærmere LOs syn enn NHOs syn. LO fikk medhold i at det ikke
skulle være noe vilkår at det ble arbeidet på vilkår som var vesentlig dårligere enn
75 Dokumentasjonskravet er drøfta i de to tidligere rapportene. Se avsnittene Tariffnemnda og
”dokumentasjonskravet” i den første rapporten og avsnittet Har allmenngjøringsordninga blitt
mer effektiv i den andre rapporten. Men for formålet her trengs ei samla framstilling.
76 Uttalelse fra NHO 19. januar 1993. Innst. O. 98 (1992-93) s. 33.
77 Uttalelse fra NHO 25. januar 1993. Innst. O. 98 (1992-93) s. 27.
45