Et alternativ til dagens allmenngjøringsordning

hjem, hilsen norsk fagbevegelse”, var omkvedet. Kritikken har seinere stilna. Det
kommer av at LO ikke har levd opp til forventningene. LO har ikke sendt noen hjem. 50
Men hadde kritikken noe for seg? Jeg skal ikke påstå at det aldri har vært sånne
holdninger i fagbevegelsen. Jeg skal heller ikke påstå at de ikke fins i dag. Men jeg vil
påstå at de ikke har vært de rådende holdninger, og enda mindre i dag enn i 2004.
Men sjøl om formålet med en politikk ikke er å begrense utenlandske arbeidstakeres
adgang til arbeidsmarkedet vårt, så kan virkningene av den være det.
Er allmenngjøringsloven diskriminerende overfor utenlandske arbeidstakere? Her bør
vi kanskje skille mellom formålet med loven og virkningene av det på den ene sida, og
formålet med den enkelte allmenngjøringsbegjæringen og virkningene av vedtaket på
den andre sida. Det kan kanskje hevdes at loven i utgangspunktet la opp til å frata
utenlandske arbeidere enhver konkurransefordel. Men de forskriftene som er fastsatt
av Tariffnemnda i medhold av loven har etter mi mening ikke gjort det.
Stein Evju har hevda at et formål om likeverdighet først og fremst har som funksjon å
verne innenlandske arbeidstakere og virksomheter mot konkurranse. Perspektivet er
ikke i første rekke å verne utenlandske arbeidstakere mot utbytting og utilbørlig
behandling. Evju peker på at det vanskelig kan hevdes at enhver forskjell vil innebære
utbytting eller usosial behandling. Det er jeg enig i. Men hva som har vært perspektivet
har også endra seg underveis. Evju peker videre på at
det er et paradoks at jo likere en utenlandsk arbeidstaker blir en norsk, jo mer svekkes
vedkommendes konkurransesituasjon i arbeidsmarkedet. Det er ikke nødvendigvis
tjenelig for utlendingen. Hvordan man skal trekke grensen mellom hva som er en rimelig
utnyttelse av konkurransefortrinn og hva som er uakseptable standarder, er langt fra et
enkelt spørsmål. 51
Men det er ikke sikkert det er noe paradoks her. Vår erfaring er at en polsk
bygningsarbeider som er villig til å arbeide for 60 kroner timen, også er villig til å
arbeide for 160 kroner timen. Før tariffavtalen for byggfagene ble allmenngjort, arbeidet
så å si alle østeuropeiske bygningsarbeidere på lønninger som var lavere enn
minstelønnsbestemmelsene i tariffavtalen, som regel langt lavere. Etter at tariffavtalen
ble allmenngjort, erfarte vi at de polske og baltiske arbeiderne ville ha den minstelønna
som var allmenngjort. Vi har seinere fått erfaring for at norske byggarbeidsgivere, om
50 Tvert om har utvisningssaker mot UDI blitt en ny type saker LO fører for utenlandske
medlemmer.
51 Stein Evju: Allmenngjøring på norsk. Arbeidsrett og arbeidsliv. Bind 4 s 1 – 39, s 23.
28