Et alternativ til dagens allmenngjøringsordning

epresenterer en i utgangspunktet uønsket inngripen i partenes ansvar for
lønnsdannelsen og usikkerhet knyttet til hvilke konsekvenser et vedtak om
allmenngjøring faktisk kan få, slik at organisasjonene av denne grunn er tilbakeholdne
med å fremme begjæringer om allmenngjøring.”
At det foregår underbetaling på andre områder enn de som alt er dekka av
allmenngjøringsvedtak er velkjent. Hvorfor har det ikke kommet flere begjæringer? Er
det at de berørte forbund ikke vil ha allmenngjøring? Eller er det at
dokumentasjonskravet virker avskrekkende? Det er liten tvil om at vi uten
dokumentasjonskravet ville hatt flere allmenngjøringsvedtak i Norge enn det vi har i
dag. Uansett har ikke allmenngjøringsordninga blitt mer effektiv.
Er dokumentasjonskravet egna til å sikre forholdsmessighet mellom vedtak og behovet
for det?
Regjeringa tok altså ”påviselighetskravet” ut av formålsbestemmelsen og plasserte det
i en egen bestemmelse i form av et uttrykkelig dokumentasjonskrav. Formålet med
loven er å sikre utenlandske arbeidstakere lønns- og arbeidsvilkår som er likeverdige
med de vilkår norske arbeidstakere har. Men vedtak som sikrer dette, kan bare fattes
om det er dokumentert at utenlandske arbeidstakere utfører arbeid på vilkår som er
dårligere enn de som følger av tariffavtalen. Hvorvidt utenlandske arbeidere sikres
likeverdige vilkår er gjort avhengig av hvorvidt det fins en part i tariffavtalen som vil og
er i stand til å framskaffe den dokumentasjon som ei nemnd til enhver tid anser som
tilstrekkelig for å fatte vedtak.
Eller dette er ikke helt riktig. Tariffnemnda kan også fatte vedtak av eget tiltak, om
allmenne hensyn tilsier det. 91 Det har nemnda riktig nok aldri gjort.
Regjeringa pekte på at dokumentasjonskravet bidrar til å sikre forholdmessighet
mellom vedtaket og det faktiske behovet, sånn at en kan hindre unødvendige vedtak.
Men dokumentasjonskravet bidrar i tilfelle bare til å sikre forholdsmessighet mellom
vedtaket og det dokumenterte behovet. Det dokumenterte behovet vil alltid være
mindre enn det faktiske behovet. Den part som krever allmenngjøring, vil aldri være i
stand til å dokumentere mer enn en del av det som faktisk foregår av underbetaling av
utenlandske arbeidere. Dokumentasjonskravet hindrer kanskje unødvendige vedtak.
Men det hindrer også nødvendige vedtak. Det skaper uforholdsmessighet mellom
vedtak og det faktiske behovet . Det har da også ført til vilkårlig forskjellsbehandling av
91 Lov om allmenngjøring av tariffavtaler, § 4, tredje ledd.
52