Et alternativ til dagens allmenngjøringsordning

Etterord
Regjeringa har basert mye av si satsing mot sosial dumping i kjølvannet av EØSutvidelsen
på ei forutsetning om at tariffavtalene er allmenngjort. I handlingsplan II mot
sosial dumping fra 2009, tok den også til orde for mer utstrakt bruk av allmenngjøring:
Allmenngjøring av tariffavtaler er et av de mest sentrale virkemidlene mot sosial
dumping, særlig for å sikre lønns- og arbeidsvilkårene for utsendte arbeidstakere. Når
overgangsordningene oppheves, vil allmenngjøring også bli viktig for individuelle
arbeidstakere som ansettes i norske virksomheter, fordi det da ikke vil gjelde krav til
lønn som følge av kravet om arbeids- og oppholdstillatelse. Mer utstrakt bruk av
allmenngjøring vil medføre at andre nylig gjennomførte tiltak som er knyttet opp mot
allmenngjøringsordningen, bl.a. innsynsrett og Arbeidstilsynets kompetanse til å føre
tilsyn, vil få et bredere virkeområde. 104
Men tjue måneder etter at overgangsreglene ble opphevet er det bare Fellesforbundet
som har allmenngjorte tariffavtaler. Vi har ikke fått noen nye begjæringer. 105 Tvert om
vedtok Tariffnemnda rett før jul 2010 ikke å videreføre allmenngjøringsforskriftene for
petrokjemianlegg på land og for elektromontører på byggeplasser i Oslo og Akershus.
Hva er det som har skjedd? Har vi fått ei tariffnemnd som bedriver sivil ulydighet mot
den rødgrønne regjeringa tilskyndet av et oppviglersk NHO? Egentlig ikke.
Tariffnemnda har ikke gjort særlig annet enn det den er satt til å gjøre.
Allmenngjøringsordninga er sånn. Vedtakene viser at lovendringa i 2009 ikke har
avklart noen ting når det gjelder hva som skal til for å vedta allmenngjøring eller fortsatt
allmenngjøring. Dette er fortsatt like uklart og like lite enkelt som det alltid har vært.
I sitt forslag om såkalt effektivisering av allmenngjøringsordninga i 2009, foreslo
departementet at det skulle kreves ny dokumentasjon ved annen gangs og seinere
videreføring av allmenngjøringsvedtak. Forslaget ble klokelig nok ikke fulgt opp av
komitéflertallet på Stortinget. 106 Flertallet viste til proposisjonen om det sentrale
104 St.prp. nr. 1 2008–2009, Arbeids- og inkluderingsdepartementet, s. 118. Regjeringa stilte
også spørsmål “om dagens allmenngjøringsordning passer like godt for enkelte andre bransjer
som for byggebransjen. Blant annet vil mindre ressurser og lav organisasjonsgrad f.eks.
innenfor hotell- og restaurant- og renholdsbransjen, kunne gjøre det vanskelig å få fremmet en
begjæring om allmenngjøring.
105 Begjæringen om allmenngjøring av Overenskomsten for jordbruks- og gartnerinæringene
2008 – 2010 ble sendt 27. mars 2009.
106 Dermot ble det tatt opp av mindretallet, Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, og nedstemt
mot disse partienes stemmer.
65