Del 1:Utviklingen av den moderne <strong>kjemi</strong> ‒ En vitenskap tar formFor å få et inntrykk av hva organisk <strong>kjemi</strong> var <strong>som</strong> fagområdet rundt 1900 og for å forståutviklingen av fagfeltet organisk <strong>kjemi</strong> er det relevant å kjenne til deler av <strong>kjemi</strong>historien <strong>som</strong> harhatt betydning for denne utviklingen. Derfor skal jeg i denne delen presentere noen av de viktigsteoppdagelsene i <strong>kjemi</strong>historien <strong>som</strong> bidro til at organisk <strong>kjemi</strong> kunne oppstå <strong>som</strong> et eget fagområde.De viktigste hendelsene i denne historien skjedde mellom 1750 og 1900, men det skjedde ogsåoppdagelser før denne tidsperioden <strong>som</strong> er av interesse. Den <strong>kjemi</strong>ske revolusjon rett før 1800gjorde utviklingen av en del andre teorier mulig, og la grunnlaget for utviklingen av organisk <strong>kjemi</strong><strong>som</strong> fagområde. Utviklingen av den moderne <strong>kjemi</strong> slik den framsto på begynnelsen av 1800-talletga grunnlag for utviklingen av organisk <strong>kjemi</strong> på 1800-tallet. Men den <strong>kjemi</strong>ske revolusjon haddeikke vært mulig uten utviklingen under det <strong>som</strong> tradisjonelt har blitt omtalt <strong>som</strong> den vitenskapeligerevolusjon. Vi skal derfor også kort ta for oss noen av hendelsene i tidsperioden før 1750 <strong>som</strong> bidrotil utviklingen under den <strong>kjemi</strong>ske revolusjon og dermed utviklingen av organisk <strong>kjemi</strong>.En del oppdagelser <strong>som</strong> har hatt stor betydning for utviklingen av organisk <strong>kjemi</strong> fram til idagskjedde også på 1900-tallet. Denne delen avsluttes derfor med å diskutere utviklingen innenfysikalsk organisk <strong>kjemi</strong> og innføringen av instrumentelle analysemetoder i organisk <strong>kjemi</strong>.8
Utviklingen før den vitenskapelige revolusjonKjemi har sine røtter helt tilbake til antikken og til det <strong>som</strong> vi kjenner <strong>som</strong> alkymi. Alkymienshistorie strekker seg grovt sett fra det 4. århundre f.kr. og fram til begynnelsen av 1700-tallet. 2 Envanlig oppfatning baserer seg på at alkymi handler om jakten på å "lage gull" av vanlige metaller,en prosess kalt transmutasjon - og at dette innebar noe spirituelt eller hemmelig - en slags jakt pååndelig og materiell perfeksjon. 3 Men alkymi bidro også til oppdagelser og utvikling av teknikker<strong>som</strong> skulle komme til nytte i mange århundrer. Mange naturfilosofer <strong>som</strong> bidrog til utviklingen avden moderne <strong>kjemi</strong> var inspirert av alkymi helt fram til 1700-tallet, og mye av den empiriskekunnskapen om stoffer <strong>som</strong> ble fremskaffet i tidsperioden fram til 1700-tallet ble oppdaget avalkymister. 4Den vitenskapelig utviklingen stod nærmest stille i Europa i perioden etter antikken og fram til år1000. 5 De første universitetene ble opprettet i Vest-Europa i det ellevte århundre - de første i det<strong>som</strong> idag er Italia. Aristoteles og hans lære ‒ blant annet om de fire elementene jord, ild, luft ogvann ‒ ble regnet <strong>som</strong> viktig for undervisningen i alt <strong>som</strong> hadde med naturen å gjøre og han bleetter hvert å regne <strong>som</strong> faglig autoritet ved universitetene rundt om i Europa. 6 Under renessansen ‒<strong>som</strong> hadde sitt utspring i italienske byer på 1400-tallet ‒ vokste interessen for antikkens kunnskapytterligere, og denne perioden var preget av et ønske om å gjenoppdage "tapt visdom" fra antikken. 7Den meste kjente alkymisten under renessansen er Paracelsus (1493-1541). Han regnes <strong>som</strong>grunnleggeren av medisinsk <strong>kjemi</strong> ‒ iatro<strong>kjemi</strong>. Hans "tria prima" var tre grunnstoffer (svovel,kvikksølv og salt) <strong>som</strong> han mente alt stoff bestod av, og <strong>som</strong> skulle inspirere senere alkymister. 8En vitenskapelig revolusjonI følge Goodman markerte utgivelsen av to svært betydningsfulle bøker i 1543 starten på denvitenskapelige revolusjon: De humani corporis fabrica, <strong>som</strong> revolusjonerte viten ommenneskekroppens anatomi, og De revolutionibus orbium coelestium av Nicholas Copernicus, <strong>som</strong>erstattet det geosentriske verdensbilde med det heliosentriske. Goodman trekker også fram noenviktige forutsetninger for at den vitenskapelige revolusjon kunne skje ‒ en økende matematisk og2 Levere (2001), side 2-5; Bensaude-Vincent (1996), side 14; Brock (1992), side 6-73 Brock (1992), side 2-44 Bensaude-Vincent (1996), side 205 Ihde (1984), side 16-186 Goodman, (1991), side 24-277 Renessanse = gjenfødelse; Levere, (2001). side 30-31; Goodman, (1991), side 27-308 Bowler & Morus, (2005), side 58-59; Levere, (2001), side 10-11; Levere, (2001), side 30-31; Bensaude-Vincent (1996),side 24-259