Organisk kjemi som allmenndannelse - DAIM

Nomenklatur - viktigheten av å snakke samme språkUt over 1700-tallet hadde det vokst fram en økende misnøye med navnsettingen i kjemi. Nyeforbindelser kunne bli navngitt både ut ifra oppdageren, sted eller land oppdagelsen hadde blitt gjorti, medisinske effekter og ut ifra metoden som ble brukt ved preparering. Mange ønsket å kvitte segmed de mytologiske referansene fra alkymien. Det var også flere navn på samme forbindelse ogsamme navn på flere forbindelser. Dette var en økende kilde til misforståelser og frustrasjon imiljøet. 52I mai 1782 ga Guyton de Morveau (1737-1816) ut «Mémoire sur les dénominations chimiques».Hensikten med dette prosjektet var å reformere den kjemiske nomenklatur slik at kjemikere kunnefå sitt eget analytiske språk. 53 de Morveau var inspirert av svensken Carl von Linné (1707-1778),kjent som taksonomiens far 54 , og ønsket å systematisere kjemien på samme måte. Guyton var ilikhet med Linné ikke av den oppfatning av at systemet han hadde laget var et naturlig system, menat det likevel skulle avsløre "tingenes natur". 55 Det viktigste for de Morveau var å forenklekommunikasjon. Han systematiserte ut ifra prinsippet om at enkle substanser skulle ha enkle navn,og at forbindelser skulle ha navn som sa noe om deres oppbygning. Om forbindelsenssammensetning var ukjent, burde navnet være uten betydning. 56Det var i dette klimaet og på slutten av denne tidsperioden, rett før den franske revolusjon, atGuyton de Morveau i januar 1787 befant seg på vitenskapsakademiet i Paris. Her lot Guyton segoverbevise av Lavoisier, som hadde mektige medhjelpere i blant annet Antoine Fourcroy (1755-1809) og Claude Berthollet (1748-1822). I løpet av noen få uker hadde Guytons prosjekt fra 1782blitt endret slik at det kunne tjene som et «våpen» i striden med flogistontilhengerne. Ordet«flogiston» var fjernet, og inn var begrep som «hydrogen» (vann-dannende) og «oksygen» (syredannende)kommet. Lavoisier hadde også klart å danne en faglig bakgrunn for den nyenomenklaturen som baserte seg på at ord, fakta og ideer var tre sider av samme sak, og at et godtspråk ga god vitenskap ‒ lingvistisk og kjemisk tradisjon var kun med på å skape feil ogfordommer. En nomenklatur som gikk fra det enkle til det komplekse hevdet han derfor ville væretil stor hjelp for kjemikere. 5752 Bensaude-Vincent, B, ed. Nye, M.J, (2003), side 176; Bensaude-Vincent, (1996), side 46-4753 Cambridge University Library, 2009-201254 Gregory, 2008, side 25055 Gregory, 2008, side 249; Bensaude-Vincent, B, ed. Nye, M.J, (2003), side 17756 Bensaude-Vincent, B, ed. Nye, M.J, (2003), side 176-17857 Bensaude-Vincent, B, ed. Nye, M.J, (2003), side 176-17718