Organisk kjemi som allmenndannelse - DAIM

"begynnelsen på en ny tidsalder for plantekjemi". Berzelius innrømmet med dette at et radikalkunne inneholde et oksygen, men dette gikk han senere bort ifra. Som nevnt var oksygen i følgeBerzelius sin elektrodualisme det mest elektronegative grunnstoffet, og oksygen som del av etpositivt radikal stred sterkt mot hans teori ‒ hele konseptet med et radikal var at det representertesubstansen som kombinert med oksygen gir et oksid. I Berzelius sin elektrodualistiske teori fanteskun hydrokarbonradikaler med elektropositive grunnstoffer. Liebig var mer nøktern i sine uttalelser,og konkluderte med at i alle fall noe av oksygenet assosiert med mange organiske radikaler forekomi forbindelse med radikalet, og derfor burde betraktes som en del av radikalet. 100Som nevnt motiverte oppdagelsen av benzoylradikalet Berzelius til å forsøke og videreutvikle sinegen dualismeteori for å tilpasse seg de nye oppdagelsene. 101 Dualismen sto likevel for fall av fleregrunner. Én grunn var uklarhet om hvilke stoffer som var radikaler, en annen var om hvor mangeatomer de bestod av. Den viktigste grunnen, som også fikk betydning for Lavoisiers oksygenteoriom syrer, var oppdagelsen - så langt tilbake som i 1815 - av at klor kunne substituere hydrogen iorganiske forbindelser. At to elementer med så ulike egenskaper kunne spille samme rolle var høystmerkverdig og en stor utfordring for tilhengerne av elektrodualismen. 102Analytiske framskrittEt framskritt innen analyse i denne tidsperioden som det er spesielt verdt å nevne, er Liebig sinalkaloidanalyse. I 1831 publiserte Liebig en artikkel der han greide ut om sin nyvinning, etforbrenningsapparat for analyse av organiske forbindelser. Liebigs apparat kunne analysere storeorganiske molekyler, og hadde hver sin enhet for analyse av karbon, hydrogen og nitrogen. Senererekonstruksjoner har vist at apparatet ga oppsiktsvekkende gode resultater for karbon og hydrogen,men vesentlig dårligere for nitrogen - noe han også hadde mistanke om selv. Liebig jobbet medganske rene prøver, og han hadde stor innsikt i at selv små forurensinger kan påvirke resultatet.Mange har ment at apparatet spilte en stor rolle i utviklingen av organisk kjemi, og gjorde atuerfarne studenter kunne utføre relativt nøyaktige analyser. Liebig greide også å oppnå noenforbløffende presise resultater - blant annet for morfin - til tross for problemet med analyse avnitrogen. 103100 Partington, (1964), side 50101 Nye, (2003)102 Nye, (2003)103 Usselman, (2003), side 71-73, 79, 87 ; formelen for morfin avviker med et hydrogenatom når Liebig sin formeldivideres med to.28