Organisk kjemi som allmenndannelse - DAIM

litt "syredannet" ved hjelp av oksygen. 87Berzelius arbeidet også med nomenklatur, og i 1811 publiserte Berzelius sin nomenklaturreform.Der forsøkte han å klassifisere kjemiske forbindelser og samtidig etablere latin som felles språk forkjemikere. Sannsynligvis var dette arbeidet inspirert av landsmannen Carl Linné, og kanskje ogsåpå grunn av språkbarrierene som frustrerte han i hans forsøk på å kommunisere med utenlandskekjemikere. 88 Med dette arbeidet ble også organisk forbindelser forsøkt klassifisert. De ble beskrevetsom "...bygd opp av to eller noen ganger flere brennbare enheter med en mengde oksygen...".Videre hevdet han at "hovedforskjellen mellom disse klassene (organiske og uorganiske) er at(salter) bare inneholder binære kombinasjoner...". Arbeidet med å slå fast dette startet først i 1814,og førte til at det elektrodualistiske systemet i 1817 ble utvidet til også å gjelde for forbindelser viidag regner for å være organiske. 89Berzelius mente at kjemikere måtte gå fra det kjente til det ukjente, og derfor bruke kjente ogutprøvde metoder i sine analyser. Berzelius var også av den oppfatning at lovene som gjaldt foruorganisk kjemi også gjaldt for organiske forbindelser, men at det likevel var en ”livskraft” til stedesom også spilte en rolle i organiske forbindelser. 90 Han mente derfor at metodene som ble brukt til åundersøke uorganisk kjemi også kunne brukes til å analysere organisk kjemi ‒ medelektrodualismen som det teoretiske fundamentet. Elektrodualismen fungerte best som teoretiskfundament for salter, men med denne teorien var Berzelius i stand til å forutse mange reaksjoner,forklare egenskaper hos forbindelser og klassifisere dem. Dette gjorde at Berzelius på slutten av1830-årene var blitt den ledende kjemikeren i Europa. 91 I løpet av få år ble flere radikaler oppdaget -noe vi skal komme tilbake til - og denne teorien ble på midten av 1830-tallet av kjemikere sett påsom meget lovende. 92Organisk kjemi mellom 1820 og 1840Perioden mellom 1820 og 1840 var preget av at det var mange flere spørsmål enn svar i organiskkjemi. Myten om vitalismen var i denne perioden for mange kjemikere heller ikke forlatt. Noen harhevdet at vitalismen ble motbevist i 1828 da Friedrich Wöhler (1800-1882) ‒ tysk kjemiker og elev87 Melhado, (1981), side 61; Ihde, (1984), side 18488 Russell, (2010), side 74, 122, 14289 Russell, (2010), side 8690 Russell, (2010), side 90; Levere, (2001), side 10191 Levere, (2001), side 93, 100-10192 Nye, (2003)26