Organisk kjemi som allmenndannelse - DAIM

Flere tilnærminger til organisk kjemiI Frankrike var Lavoisiers "nye kjemi" akseptert som teoretisk grunnlag langt ut over første halvdelav 1800-tallet. Som vi har vært inne på begynte kjemikere etter oppdagelsen av at hydrogen kunnesubstitueres med klor i HCN i 1815 å stille spørsmål i forhold til elektrodualismen, men det skullefortsatt gå 21 år før noen kunne presentere et helhetlig og plausibelt teoretisk alternativ. 104 Det vargenerelt akseptert at organisk kjemi var i sin spede begynnelse på denne tiden, men til tross forBerzelius' hang til teoretisering var heller ikke han særlig håpefull med tanke på å kunne forklareorganisk kjemi teoretisk. 105 Den første teorien av disse var eterin-teorien, forfattet av Dumas ogPolydore Boullay. Denne teorien kunne oppsummeres i tre punkter:1. Alkohol er et dobbelt hydrat av eterin, og eter er et enkelt hydrat av eterin. 1062. Estere blir dannet fra en eter og anhydridet av en syre3. Eterin er analog til ammoniakk i og med at den danner analoge forbindelser med syrerI årene 1833-34 ble Berzelius' teori om stabile og elektropositive organiske radikaler av hydrogenog karbon styrket midlertidig med oppdagelsen etyl-radikalet. Grunnen til dette var at etyl viste segå være et typisk radikal som passet godt med oppfatningen Berzelius hadde av hva organiskeradikaler var ‒ elektropositivt, stabilt gjennom en serie med reaksjoner og bestående av hydrogenog karbon. Nye organiske radikaler - blant annet metyl, acetyl, kakodyl - ble oppdaget i raskrekkefølge, og i en periode i midten av 1830-årene så denne teorien veldig lovende ut som teoretiskgrunnlag for framtida. 107En annen teori som for samtiden virket lovende, var hydrosyre-teorien. Denne teorien hadde ogsåsin bakgrunn i Lavoisier sin teori om at alle syrer hadde oksygen, og hadde blitt utviklet for at syreruten oksygen skulle passe inn i elektrodualistisk teori - som for eksempel saltsyre oghydrogenjodid. Dette ble forklart med at klor og jod ble definert som negative grunnstoff - påsamme måte som oksygen. 108I 1820 hadde Humphry Davys protesje Michael Faraday (1791-1867) oppdaget at et kloratomkunne substituere et hydrogenatom i etylen klorid og gi perkloretan ‒ en reaksjon som ble indusertav sollys. Han oppdaget også at volumet av klor som ble bundet tilsvarte volumet av hydrogen somble frigjort. I 1828 oppdaget også den franske kjemikeren Gay-Lussac at klor, i likhet med brom og104 Rocke, (1984), side 192105 Rocke, (1984), side 174106 eter = dietyleter; eterin = eten107 Rocke, (1984), side 173-175108 Rocke, (1984), side 192-19329