Organisk kjemi som allmenndannelse - DAIM

jod, kunne substituere hydrogen i oljer og voks. En annen fransk kjemiker og tilhenger av Gay-Lussac, Jean-Bapiste Dumas (1800-1884), publiserte i 1834 en utgivelse der han forsøkte å forklaredette fenomenet med utgangspunkt i elektrodualismen. Dumas var tilhenger av eterin-teorien, ogforklarte substitusjonen med et eksempel der alkohol ble klorinert og ga kloral, Cl 3 CCHO. Alkoholvar i følge eterin-teorien en olefin-gass bundet til vann - C 8 H 8 *H 2 O. Klorinering foregikk i to steg ifølge Dumas, der det første trinnet inkluderte at klor fjernet hydrogen fra olefinet uten at det bleerstattet:1. C 8 H 8 *H 2 O + Cl 4 = C 8 H 8 O 2 + Cl 4 H 42. C 8 H 8 O 2 + Cl 12 = C 8 H 2 Cl 6 O 2 +Cl 6 H 6Men denne forklaringen ble ikke spesielt godt mottatt. Spesielt Liebig var skeptisk. Han lyktes - ialle fall midlertidig - under et kort besøk i Paris i 1837 å overbevise Dumas om å forlate eterinteorienog basere seg på radikal-teorien i stedet. Liebig hadde selv jobbet med substitusjon avhydrogenet som ikke var del av benzoylradikalet, og klarte å substituere det med både oksygen,cyanogen og halogener. Ut ifra dette mente han at hydrogen "bandt seg til andre grunnstoffer på enunik måte." Liebig mente også at formelen til radikalet var C 14 H 10 O 2 , noe Berzelius haddeargumentert mot - han mente radikaldelen måtte bestå av hydrokarbonene alene, noe som bedrestemte med hans teori om elektrodualisme. 109I 1836 skrev den franske kjemikeren Auguste Laurent (1807-1853) en doktoravhandling der hankritiserte elektrodualismen og presenterte en ny teori for systematisering av organisk kjemi. Laurentmente at kjemiske formler skulle uttrykke den totale summen av reaksjoner en forbindelse kunnegjennomgå, men at dette ikke var mulig å representerte med Berzelius sitt system. Som et forslag tilløsning på dette problemet foreslo Laurent at kjemiske reaksjoner hovedsaklig ble bestemt av måtenatomene var organisert på innad i et molekyl, og han hadde resultater å støtte seg til: Eddiksyre -som hadde et metylradikal - kunne konverteres til kloreddiksyre og trikloeddiksyre når klorgass bleboblet gjennom en løsning av den. Klor, et sterkt elektronegativt grunnstoff, tok plassen tilhydrogen, et elektropositivt grunnstoff. Laurent mente det var merkverdig at forbindelsensegenskaper ble endret i så liten grad. Han konkluderte med at dette måtte ha noe med dengeometriske oppbyggingen av forbindelsen å gjøre som ikke kunne forklares ut ifraelektrodualistisk teori. 110109 Rocke, (1984), side 193-195110 Levere, (2001), side 101-10230