11.07.2015 Views

Organisk kjemi som allmenndannelse - DAIM

Organisk kjemi som allmenndannelse - DAIM

Organisk kjemi som allmenndannelse - DAIM

SHOW MORE
SHOW LESS
  • No tags were found...

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

Når det gjelder framstilling av steinkullgass blir prosessen kort omtalt i Bruuns lærebøker. Herfinnes det også inkludert noen enkle illustrasjoner ‒ blant annet en enkel modell av et gasskraftverk.Denne blir tatt bort fra og med 1958-utgaven. Andre små og lite vesentlige endringer blir gjort pådette kapittelet i perioden, blant annet så blir temaet petroleumslamper fjernet etter 1938 ‒ noe <strong>som</strong>kan sees i sammenheng med at elektrisitet var vanlig <strong>som</strong> belysning lenge før den tid. I denne delenfinner vi i likhet med hos Johannesen og Nicolaysen en ganske hverdagslig tilnærming til dettetemaet. Her får vi også kjennskap til at lysgass er en mekanisk blanding av en hel rekke gasser <strong>som</strong>fremstilles av stenkull og er en gass <strong>som</strong> brukes både til belysning, oppvarming og koking, og mågjennomgå en omfattende rensing <strong>som</strong> fjerner en del biprodukter ‒ deriblant stenkulltjære.Flammen er også her gjenstand for diskusjon, om enn ikke så omhyggelig <strong>som</strong> for stearinlys.Til slutt i kapittelet om organisk <strong>kjemi</strong> finner vi <strong>som</strong> sagt et avsnitt med tittelen "stenkulltjære". Herforklares det at stenkulltjæren har betydning <strong>som</strong> "utgangsstoff ved fremstilling av en hel mengdeviktige <strong>kjemi</strong>ske forbindelser". Her finner vi også en modell av heksagonstrukturen til bensol(benzen). Strukturen forklares også kort:Kullstoffatomene må antas knyttet sammen til en ring. En slik ringslutning optrer i en stor rekke organiskeforbindelser ‒ således i de fleste av dem der finnes i stenkulltjæren og <strong>som</strong> fremstilles av denne. Disseforbindelser kalles cykliske i motsetning til de alifatiske...En slik beskrivelse finner vi med unntak av i Førlands første utgave (1941) ikke i noen av de andrelærebøkene i førstegenerasjons allmenndannende lærebøker i <strong>kjemi</strong>. Her nevnes også en deleksempler på andre stoffer <strong>som</strong> kan utvinnes ved "stenkulltjærens destillasjon og den viderebehandling av destillatene" og deres bruk, deriblant karbolsyre (antiseptisk) og anilin (anilinfarger).Betydningen av strukturen og mulighetene for å lage derivater av dette er likevel ikke nevnt.Bruun legger likevel med dette vesentlig mer vekt på forbindelser av kommersiell betydning <strong>som</strong>kan utvinnes av stenkulltjære enn Johannesen og Nicolaysen, og forklarer mindre detaljert omprosessen med fremstilling.82

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!