HANDVERKSPEDAGOGIKK - Maihaugen

men prinsipielt sett i heile kroppen, og ho er nært knytt til rørslene våre. Denneevna kan utviklast svært langt. Hos blinde kan fingerkjensle og høyrsel eitstykke på veg erstatte synet. Fingerkjensla omfattar mellom anna:evne til å kjenne dimensjon (taktilt)evne til å kjenne overflatestruktur, ru glatt, bukla o s b.evne til å kjenne form (taktilt)evne til å kjenne trykkevne til å kjenne hardt og mjuktevne til å kjenne kaldt og varmtUtvikling av desse eigenskapane krev:Handlingsboren kunnskap for måten som ein brukar hender ogfingrane pålang treningspråk som gjer det mogleg å snakke om det som ein opplevergjennom hendenetradert vitandeteoretisk vitande.Gode døme på høgt oppdriven fingerkjensle finn vi til dømes i det å spinne.Den som spinn kjenner at tråden har rett tjukn og høveleg snu. Presisjonen idette kan vera svært stor. Den vanlege måten å uttrykkje dimensjon på garn er åoppgi vekta av ei viss lengd. Til den gamle sveineprøva på reiparbanane høyrdedet å spinne ei viss vekt hamp til ei viss lengd garn. Dette laut sveinenbokstaveleg tala ha i fingrane.Utviklinga av fingerkjensla står sentralt i svært mange handverk. Det er snakkom øving og øving og på nytt øving for å få henne heilt på plass. Fingerkjenslaer som ordet seier, noko vi kjenner, vi korkje ser eller forstår. Ho er neppe einsentral del av den formelle opplæringa av handverkarar i dag.30(4) SYN, AUGEMÅL, OPPFATNING AV STORLEIKSynet er svært viktig for handverkaren. Vi kjem nærare attende til augemålet ieit seinare avsnitt. Difor er vi berre skjematiske her. Syn og augemål omfattarmellom anna dette:Målsynevne til å sikteevne til å vurdere avstandevne til å sjå formevne til å sjå fargeAndre måtar å oppleve dimensjon på får vi ved å klype over, ta rundt, gå langs os b. I mange tilfelle oppfattar vi storleik på annan måte enn ved hjelp av synet.