blyttia - Universitetet i Oslo
blyttia - Universitetet i Oslo
blyttia - Universitetet i Oslo
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
tum, røsslyng Calluna vulgaris, og andre engarter som<br />
også er nevnt over.<br />
Mot toppen av fjellet fant vi noen flere fjellplanter og<br />
andre mindre typiske engarter, blant annet krekling Empetrum<br />
hermaphroditum, fjellsmelle Silene acaulis, rosenrot<br />
Sedum rosea, heiblåfjær Polygala serpyllifolia, kattefot<br />
Antennaria dioica, skogstjerne Trientalis europaea og<br />
blåklokke Campanula rotundifolia.<br />
Som en siste lokalitet for dagen besøkte vi Hoddevika<br />
litt lenger sør på Stadlandet. Der var det også flotte sandstrender<br />
hvor vi fant mye av det samme som på strendene<br />
i Ervika, men i tillegg også rødknapp Knautia arvensis,<br />
strandbalderbrå Matricaria perforata, tangmelde Atriplex<br />
littoralis og strandreddik Cakile maritima.<br />
Litt lenger inn i bukta der det akkumuleres store<br />
mengder flygesand var det flotte enger med tusenvis av<br />
marianøkleblom P. veris, sammen med blant annet ryllik<br />
Achillea millefolium, tiriltunge Lotus corniculatus, engsoleie<br />
Ranunculus acris, smalkjempe Plantago lanceolata,<br />
gjeldkarve Pimpinella saxifraga, karve Carum carvi,<br />
fuglevikke Viccia cracca og tusenfryd Bellis perennis.<br />
Under returen til Bergen søndag formiddag stoppet<br />
vi ved Breimsvannet utenfor Sandane der det skulle vokse<br />
kvit skogfrue Cephalanthera longifolia i vegkanten,<br />
men vi kunne ikke finne den. Isteden ble vi gledelig<br />
overrasket med en hel bergvegg med bergfrue Saxifraga<br />
cotyledon i blomst, og en enslig skogmarihånd D. fuchsii<br />
i vegkanten.<br />
Heidi Lie Andersen og Anne Bjune<br />
26. august til Grytberget og Raudberget, Vikafjellet<br />
En meget regnfull og tåkete dag satte åtte medlemmer<br />
turen til Vikafjellet i håp om å løse gåten om snøarve<br />
Cerastium arcticum virkelig finnes på serpentinknausen<br />
på toppen av Raudberget eller om TV-bildene «lyver».<br />
Dersom denne artsbestemmelsen holdt mål ville det være<br />
en av få lokaliteter i Hordaland og måtte selvfølgelig belegges.<br />
Før vi satte turen mot toppen av Raudberget gikk vi<br />
langs grusveien fra parkeringsplassen inn til Grytberget<br />
der vi fant mange spennende arter som tilhører fjellet,<br />
blant disse var seterarve Sagina saginoides, bleikvier<br />
Salix hastata, slirestarr Carex vaginata, trefingerurt Sibbaldia<br />
procumbens, fjellfrøstjerne Thalictrum alpinum,<br />
fjellveronika Veronica alpina, fjelløyentrøst Euphrasia<br />
frigida og noe uventet fjellfiol Viola biflora. På vei mot<br />
Grytberget fant vi storbjønnskjegg Trichophorum cespitosum<br />
ssp. germanicum. Rundt de gamle gryteemnene i<br />
Grytberget vokste det arter som greplyng Loiselura procumbens,<br />
moselyng Cassiope hypnoides, krekling Empetrum<br />
nigrum, fjelljamne Diphasiastrum alpinum, stivstarr<br />
Carex bigelowii, fjelltjæreblom Lychnis alpina, grønnburkne<br />
Asplenium viride og fjellarve Cerastium alpinum.<br />
Etter en liten stopp på Grytberget bar det opp mot<br />
toppen av Raudberget (ca. 1005 m o. h.) for å se etter<br />
snøarven. Serpentinens rødbrune forvitringsfarge, som<br />
har gitt fjellet navn, dominerer landskapet. Vegetasjon er<br />
det lite av, bare flekker hist og her, men et lavt tempo opp<br />
mot toppen gjorde at vi så mye fint. Blant annet hårstarr<br />
Carex capillaris, trillingsiv Juncus triglumis, gulsildre<br />
Blyttia 60(2), 2002<br />
NORSK BOTANISK FORENING<br />
Saxifraga aizoides, rosenrot Rhodiola rosea, taggbregne<br />
Polystichum lonchitis, småsmelle Silene rupestris, setergråurt<br />
Omalotheca norvegica, skogstjerne Trientalis<br />
europaea, jemtlandsrapp Poa x jemtlandica, jøkelstarr<br />
Carex rufina og rypestarr C. lachenalii.<br />
Etter mye leting på toppen fant vi flere individer av<br />
Cerastium, men ingen av de viste seg å være C. arcticum<br />
slik vi hadde håpet, men de ble bestemt til å være serpentinformen<br />
av snauarve, Cerastium alpinum ssp. glabratum.<br />
Anne Bjune og Per Harald Salvesen<br />
Sunnhordland Botaniske<br />
Forening<br />
Årsmelding 2001<br />
Styret i år 2001: Jill Reed, Martha Londal, Reidun Aarskog,<br />
Per Fadnes, Anders Haug og Odd Winge.<br />
Styret har vald å arbeide utan definert leiar, og det<br />
har fungert bra. Per Fadnes har styrt kasserar funksjonane.<br />
Anders Haug og Per Fadnes har vore pådrivarar.<br />
Andre arbeidsoppgåver har blitt fordelt mellom styremedlemmene<br />
slik det har vore praktisk mogeleg. Styret<br />
har hatt tre møter i 2001. Laget har 52 medlemmer.<br />
Turar i 2001<br />
Sjå ekskursjonsreferata.<br />
Andre aktivitetar<br />
Per Fadnes, Anders Haug og Arne Vatten har delteke i<br />
registreringsarbeid av biolgisk mangfald i Stord kommune.<br />
Etterutdanningskurs for Soppsakkyndige i Sogndal 7. –<br />
9. september. Per Fadnes deltok på dette kurset.<br />
Soppkontroll i Kulturhuset 20 september (Per Fadnes).<br />
Nye funn for Sunnhordland: Vaniljerota er funne på to<br />
stader, ved Vikastemmo («Andadammen») og ved Tveitvatnet<br />
på Huglo.<br />
Odd Winge er vald inn i valnemnda til hovudstyret i<br />
Norsk Botanisk Forening.<br />
Julemøtet<br />
Aktiviteten i år 2001 vart avslutta med det tradisjonelle<br />
julemøtet i Hagerupshuset. Møtet vart halde torsdag 29.<br />
november. Det var møtt fram 23 medlemmer. Geograf<br />
Sigurd Sandvoll viste lysbilete. Tema var «Breane fortel<br />
naturhistorie».<br />
Kontingent<br />
Kontingenten er no kr 110,-. Dette er ei auke på kr 10,sidan<br />
i fjor. Årsaka er auke (kr. 10) i kontingentdelen til<br />
foreininga sentralt. Kontingentdelen for Sunnhordland<br />
lokallag er uendra på kr. 80.<br />
Ekskursjonsreferat 2001<br />
14. mars: rødsildretur til Hovaneset<br />
Rødsildre Saxifraga oppositifolia er en sjeldenhet på<br />
Stord, men i dag kjenner vi til tre lokaliteter. To lokaliteter<br />
ligger ved havnivå, mens den siste og største finner vi i<br />
fjellet.<br />
Normalt skulle dette være et ideelt tidspunkt for å<br />
finne rødsildren i blomst på Hovaneset, men i år kom<br />
våren mye seinere enn det som er vanlig.<br />
73