11.12.2012 Views

blyttia - Universitetet i Oslo

blyttia - Universitetet i Oslo

blyttia - Universitetet i Oslo

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

de sterkt forstørra<br />

øreblada.<br />

På ettermiddagen<br />

tok vi hurtigbåten til<br />

Arnøyene på ytterkysten<br />

av Gildeskål.<br />

Her ble vi skysset til<br />

Krokholmen, mer kjent<br />

som Salmon Island, et<br />

jappested der de<br />

holder laks i avstengte sund som de pengesterke gjestene<br />

kan fiske opp. Vi hadde en spesialavtale! De gamle<br />

husa var nennsomt pusset opp, og vi ble servert en<br />

delikat laksemiddag. For å holde kulturlandskapet under<br />

kontroll hadde man skaffet noen sauer som hadde et<br />

svare strev med å holde all agressiv vegetasjon nede.<br />

Vi botaniserte på store deler av øya og fant f. eks.<br />

hårsvæve Hieracium pilosella, som er sjelden på disse<br />

kanter. Vi noterte oss også ørevier Salix aurita med en<br />

av dens nordligste forekomster.<br />

Dag 2 startet vi med tur på Sørarnøy som har en del<br />

interessante arter, men er ikke godt undersøkt. Her fikk vi<br />

sakkyndig ledelse av Åse Bøilestad Breivik, Gildeskåls<br />

lokale botaniker. Hun kunne vise fram ekstremrikmyrer<br />

med engmarihand og enger med storblåfjær Polygala<br />

vulgaris og hjertegras Briza media, som begge sterkt<br />

nærmer seg sine nordgrenser. Også her ble det funnet<br />

hårsvæve.<br />

Både her og på Mjelle var det rike forekomster med<br />

kalkmessinglav Xanthoria sorediata.<br />

Så stilte kommunen opp med legekyssbåten som tok<br />

oss over til fastlandet og Inndyrsområdet med sin rike<br />

orkidéflora med marisko, flueblom og vårmarihand. Vi<br />

vasset også i ulike typer marihender Dactylorhiza spp.<br />

som voldte oss en del eksamineringsvansker. Vi kunne<br />

bare innstemme i den svenske professorens ord: Hur<br />

sjutton ska jag kunna bestämma dom här när dom inte<br />

har bestämt sig själva ännu». Evolusjonen i et nøtteskall!<br />

Artig var å merke seg den vanligste starren, blåstarr<br />

Carex flacca, som lenger nord bare har små enkeltforekomster<br />

Dag 3 fikk vi på båtskyss inn gjennom den storslagne<br />

Beiarfjorden, som i sin innerste del kantes av det stupbratte<br />

marmorfjellet Seglfjell. Her skulle vi først besøke et<br />

av de største naturreservata innafor Verneplanen for<br />

rike lauvskoger i Nordland. Først gikk vi sammen med<br />

grunneieren, tidligere miljøvernleder i Beiarn, over Tverviknakkan<br />

med særs verdifull kalkfuruskog der vi såg<br />

skredarve Arenaria norvegica. Da vi krysset grenseelva<br />

fant en av deltakerne en tidligere ukjent forekomst av<br />

den for Nordland endemiske kransalgen sjøglattkrans<br />

Tolypella normaniana. I Arstadlia kunne vi bivåne verdens<br />

nordligste almeforekomst Ulmus glabra og ei rekke<br />

andre sjeldne arter som legesteinfrø Lithospermum officinale,<br />

lodneperikum Hypericum hirsutum, krossved Viburnum<br />

opulus og myske Galium odoratum. Orkideen<br />

fuglereir Neottia nidus-avis hadde dessverre gjemt seg<br />

i den tette høgstaudevegetasjonen (om den nå var kommet<br />

opp dette året), men i en blandingspopulasjon av breiflangre<br />

Epipactis helleborine og rødflangre E. atroru-<br />

Blyttia 60(2), 2002<br />

NORSK BOTANISK FORENING<br />

bens sto også noen hybrideksemplar.<br />

Etter noen timer fritt denne ekstremt varme dagen<br />

kunne vi så på fallende flo dra til Leirvika, foreslått reservat<br />

i Kystverneplanen. Dette er den største gjenværende<br />

estuariestrandenga i fylket og ligger strategisk ved utløpet<br />

av den store Beiarelva som nå er berga fra videre kraftutbygging.<br />

Området har vært mest kjent som beitelokalitet<br />

for alskens sjøfugler, men føden deres skulle vise seg å<br />

ikke være mindre verdifull. Det var nettopp her som den<br />

store 1800-tallsbotanikeren Johannes Norman fant den<br />

bittelille endemiske sjøglattkransen, som til forskjell fra<br />

de fleste andre kransalger trives i brakkvann. Det står<br />

stor respekt av Normans teft, ved at han for det første i<br />

det hele tatt fikk øye på planten, såg at det var en kransalge<br />

hørende til slekta Tolypella, og attpåtil at det måtte<br />

være en ny art for vitenskapen! Takket være den lommekjente<br />

grunneieren kunne vi gå rett på den. Ellers er<br />

Leirvika voksested for ei rekke interessante starrarter:<br />

pøylestarr Carex mackenziei, grusstarr C. glareosa,<br />

spraglestarr, ishavsstarr C. subspathacea og saltstarr<br />

C. vacillans.<br />

Etter innkvartering ulike steder tok oss dag 3 en leid<br />

buss over til Saltdal. På vegen kunne vi i Skjerstad studere<br />

flotte subalpine ekstremrike bakkemyrer med lappmarihand<br />

Dactylorhiza lapponica og fjelltettegras Pinguicula<br />

alpina. På Saltdalssida stoppet vi ved ei lita myr med<br />

tromsøyentrøst Euphrasia hyperborea i store mengder.<br />

Så ankom vi da Storjord og Saltdal turistsenter. Herfra<br />

leder et par fine hengebruer rett over til Junkerdalsura,<br />

en nytt naturreservat i Barskogsplanen for Nord-Norge.<br />

Ved senteret kunne vi se hundesennep Descurainia sophia<br />

på torvtak, et sjeldent ugras i Nordland. Vi passerte<br />

også et par klåvedbusker Myricaria germanica, som sikkert<br />

er kommet inn her med sand fra Saltdalselva, der<br />

den forekommer hyppig.<br />

Den forjettete og berømte Junkerdalsura trollbinder<br />

alltid nye besøkere, og sjøl blir jeg aldri lei dette fantastiske<br />

elvejuvet med sin unike blanding av varmekjære planter<br />

som marisko Cypripedium calceolus og legesteinfrø med<br />

eksklusive fjellplanter som rosekarse Braya linearis og<br />

blåmjelt Astragalus norvegicus. I Storura klatret vi også<br />

forbi den store forekomsten av tindved Hippophaë rhamnoides<br />

på en av dens få innlandslokaliteter i Nordland. Vi<br />

såg også på den svært sjeldne hybriden mellom bringebær<br />

og teiebær Rubus idaeus x saxatilis, som sannsynligvis<br />

har kunnet oppstå fordi artene nettopp her har litt<br />

overlappende blomstringstider.<br />

Etter den ganske tøffe marsjen gjennom ura skulle<br />

det bli enda mer utfordrende for dem som hadde krefter<br />

til overs – og det hadde de aller fleste. Fra Solvågli gikk vi<br />

nærmest rett opp to kilometer mot Solvågtind, på en godt<br />

tråkka sti heldigvis, men likevel... Da vi fikk øye på Solvågvatnet,<br />

fikk vi også lønn for strevet: Her fant vi en<br />

stor forekomst av den eksklusive grønlandsstarren Carex<br />

scirpoidea! I hele Eurasia fins den bare her rundt Solvågtind<br />

og et område sør for Narvik.<br />

Det ble mye fotografering i den sista kveldssola før<br />

vi ruslet ned til en forsinka, men velfortjent middag på<br />

turistsenteret. På vegen hit kunne vi studere den fantastiske<br />

utsikta ned i ura fra mellomriksvegen. I den stupbratte<br />

67

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!