blyttia - Universitetet i Oslo

More documents

Recommendations

Info

NORSK BOTANISK FORENING Norsk Botanisk Forening Årsmelding 2001 Hovedstyret har for 2001 bestått av: Even Woldstad Hanssen, leder, Bjørn-Petter Løfall, nestleder, Rune Aae, kasserer, Svein Imsland, sekretær og Mats Nettelblad, styremedlem. Varamedlemmer har vært Øystein Ruden og Anne Bjune. Revisorer: Olav Moe og Einar Østmoe. Valgkomité har vært: Jorunn Marie Haugen, Trond Grøstad, Styrk Lote og Odd Winge. Representant i SABIMA har vært Astrid Skrindo som ble avløst av Heidi Solstad månedsskiftet mars/april 2001. Styret har avholdt ett ordinært styremøte, i tillegg til diskusjoner på skandinavisk botanikkmøte. Flere saker er behandlet per e-post. Leder, nestleder og daglig leder (ansatt) har hatt hyppig kontakt og løpende diskusjon, behandling av saker. Daglig leder og kasser har løpende kontakt om regnskapet som er blitt ført av kasserer. Det er lagt opp en prosess med at daglig leder skal ta over den daglige føringen av regnskapsbilag. Daglig leder har deltatt på møte med den nye miljøvernministeren (Børge Brende) 16.11. Leder har representert SABIMA med innlegg på kurs i biologisk mangfold på Direktoratet for Naturforvaltning 26.-27.11. Botanikkdager i Salten 2001 Botanikkdagene (som NBF vil arrangere annethvert år) ble arrangert i Salten i Nordland 22. –27. juli. Ansvarlige for arrangementet var Mats Nettelbladt og Salten Naturlag. Det var 30 deltagere og rike botaniske opplevelser. Nordisk botanikkmøte NBF har tatt initiativ til en bedre kontakt mellom de botaniske foreningene i Norden. Derfor arrangerte vi nordisk botanikkmøte i <strong>Oslo</strong>/Vestby 15.-16. september. Tre personer fra ledelsen i Svensk Botanisk Forening og tre fra Dansk Botanisk Forening møttes sammen med fem personer fra NBF. Det ble utvekslet en rekke erfaringer, arrangert ekskursjon til Hovedøya, luftet muligheten for å arrangere «Villblomstenes dag» i alle tre land samtidig. Det var enighet om å møtes i Danmark august/september 2002. Villblomstenes dag Hovedstyret har etter en runde med grunnorganisasjonene fått aksept for å arrangere «Villblomstenes dag» 9. juni 2002. Dette blir felles med Danmark og Sverige. Nestleder Bjørn Petter Løfall har tatt på seg å være koordinator for arrangementet. Floravokterne Det er blitt utarbeidet en prosjektskisse for et «floravokteri». Det har blitt sendt diverse søknader om økonomiske midler i den forbindelse, men fortsatt er det ingen avklaringer. Politiske saker Det har blitt levert høringsuttalelser på flere sentrale saker både direkte og gjennom SABIMA. NBF engasjerte seg i kommunedelplan for Raje, Kongsberg, Buskerud og fikk forhindret at det skulle åpnes for hyttebygging i et viktig vokseområde for orkideen søstermarihånd. Artsvern av planter har vært etterlyst overfor Direktoratet for Naturforvaltning. Ifølge DN skal saken opp i statsråd med det første. Vi har fulgt arbeidet med opprettelsen av en ArtDatabank for Norge. NBF har uttalt seg om grunnlaget for Biomangfoldlovutvalgets arbeid, og i sentral høring for verneplan for elveos og havstrand i Møre og Romsdal. Medlemsstatus NBF har pr. 26.12.2001 1348 hovedmedlemskap (a-, b-, livsvarige og æresmedlemmer). Dette tallet inkluderer 110 nytegnete medlemskap i 2001. Avgangen fra 2000 har vært 152 medlemmer eller mindre (tallene er usikre for én av grunnorganisasjonene). Avgangen er i alt vesentlig ubetalt kontingent, ikke eksplisitte utmeldinger. Derfor gjemmer det seg sannsynligvis en god del kontingentsommel i disse tallene. Internett-presentasjon NBFs internett-sider blir kontinuerlig utviklet og oppdatert av vår daglige leder. Det har blitt lagt ut en interaktiv kryssliste for norske karplanter, men bruken har foreløpig vært begrenset. Blyttia Blyttia er utgitt med 4 hefter i 2001. Utgivelsene har tidsmessig vært i rute. NBF har hatt redaktør (Jan Wesenberg) ansatt i 50% stilling. Daglig leder NBF har i 2001 hatt daglig leder (Jan Wesenberg) ansatt i 30 % stilling. Daglig leder har administrert medlemsarkiv, administrert post og NBFs konti, arbeidet med NBFs internett-sider og stått for daglig kontakt med medlemmer og interesserte. I tillegg har han solgt Flora Nordica blant våre medlemmer. Botanikkdagene 2001 Salten Naturlag og jeg som leder hadde tatt på oss den store oppgaven å gjennomføre Hovedekskursjonen 2001 eller Botanikkdagene i Salten som vi også kalte arrangementet. Det ble gjennomført i tida 22. til 27. juli i et hovedsakelig strålende vær, som dessverre ikke Land-skytterstevnet kunne nyte av uka etter... Deltakerantallet var 32 og alderen 25-80! En av deltakerne, Bjørn-Petter Løfall, hadde fått dispensasjon fra fylkesmannen i Nordland for å samle lav i de verneområda vi skulle besøke. Hans viktigste funn er gjengitt i teksten. Dag 1 hadde vi det første stoppet på Rønvikleira, industriområdet med Nordlandsbanens absolutte nordende. Hva passet bedre enn å se se på det store bestandet av jernbaneplanten småtorskemunn Chaenorhinum minus, som her har sin nordiske nordgrense. Så dro vi fra Bodø ut på Nordsia til kjente plantelokaliteter som Ausvika og Mjelle, det «sangomsuste». Her fikk vi se ei rekke orkideer, ikke minst flueblom Ophrys insectifera, som her vokser nesten på nordgrensa. Begge stedene er svært kalkrike, noe som floraen kunne vise. Et sted er hele gangvegen dekt av den ellers sjeldne fjellplanten rabbetust Kobresia myosuroides, kanskje en bra erstatter for tungras og tunrapp, i alle fall tåler den åpenbart tråkk godt! Av andre planter vi såg var den karakteristiske nordnorske varieteten av bleikvier Salix hastata var. vegeta i et tett halvmeterhøgt kratt. Den er lett gjenkjennelig på 66 Blyttia 60(2), 2002
de sterkt forstørra øreblada. På ettermiddagen tok vi hurtigbåten til Arnøyene på ytterkysten av Gildeskål. Her ble vi skysset til Krokholmen, mer kjent som Salmon Island, et jappested der de holder laks i avstengte sund som de pengesterke gjestene kan fiske opp. Vi hadde en spesialavtale! De gamle husa var nennsomt pusset opp, og vi ble servert en delikat laksemiddag. For å holde kulturlandskapet under kontroll hadde man skaffet noen sauer som hadde et svare strev med å holde all agressiv vegetasjon nede. Vi botaniserte på store deler av øya og fant f. eks. hårsvæve Hieracium pilosella, som er sjelden på disse kanter. Vi noterte oss også ørevier Salix aurita med en av dens nordligste forekomster. Dag 2 startet vi med tur på Sørarnøy som har en del interessante arter, men er ikke godt undersøkt. Her fikk vi sakkyndig ledelse av Åse Bøilestad Breivik, Gildeskåls lokale botaniker. Hun kunne vise fram ekstremrikmyrer med engmarihand og enger med storblåfjær Polygala vulgaris og hjertegras Briza media, som begge sterkt nærmer seg sine nordgrenser. Også her ble det funnet hårsvæve. Både her og på Mjelle var det rike forekomster med kalkmessinglav Xanthoria sorediata. Så stilte kommunen opp med legekyssbåten som tok oss over til fastlandet og Inndyrsområdet med sin rike orkidéflora med marisko, flueblom og vårmarihand. Vi vasset også i ulike typer marihender Dactylorhiza spp. som voldte oss en del eksamineringsvansker. Vi kunne bare innstemme i den svenske professorens ord: Hur sjutton ska jag kunna bestämma dom här när dom inte har bestämt sig själva ännu». Evolusjonen i et nøtteskall! Artig var å merke seg den vanligste starren, blåstarr Carex flacca, som lenger nord bare har små enkeltforekomster Dag 3 fikk vi på båtskyss inn gjennom den storslagne Beiarfjorden, som i sin innerste del kantes av det stupbratte marmorfjellet Seglfjell. Her skulle vi først besøke et av de største naturreservata innafor Verneplanen for rike lauvskoger i Nordland. Først gikk vi sammen med grunneieren, tidligere miljøvernleder i Beiarn, over Tverviknakkan med særs verdifull kalkfuruskog der vi såg skredarve Arenaria norvegica. Da vi krysset grenseelva fant en av deltakerne en tidligere ukjent forekomst av den for Nordland endemiske kransalgen sjøglattkrans Tolypella normaniana. I Arstadlia kunne vi bivåne verdens nordligste almeforekomst Ulmus glabra og ei rekke andre sjeldne arter som legesteinfrø Lithospermum officinale, lodneperikum Hypericum hirsutum, krossved Viburnum opulus og myske Galium odoratum. Orkideen fuglereir Neottia nidus-avis hadde dessverre gjemt seg i den tette høgstaudevegetasjonen (om den nå var kommet opp dette året), men i en blandingspopulasjon av breiflangre Epipactis helleborine og rødflangre E. atroru- Blyttia 60(2), 2002 NORSK BOTANISK FORENING bens sto også noen hybrideksemplar. Etter noen timer fritt denne ekstremt varme dagen kunne vi så på fallende flo dra til Leirvika, foreslått reservat i Kystverneplanen. Dette er den største gjenværende estuariestrandenga i fylket og ligger strategisk ved utløpet av den store Beiarelva som nå er berga fra videre kraftutbygging. Området har vært mest kjent som beitelokalitet for alskens sjøfugler, men føden deres skulle vise seg å ikke være mindre verdifull. Det var nettopp her som den store 1800-tallsbotanikeren Johannes Norman fant den bittelille endemiske sjøglattkransen, som til forskjell fra de fleste andre kransalger trives i brakkvann. Det står stor respekt av Normans teft, ved at han for det første i det hele tatt fikk øye på planten, såg at det var en kransalge hørende til slekta Tolypella, og attpåtil at det måtte være en ny art for vitenskapen! Takket være den lommekjente grunneieren kunne vi gå rett på den. Ellers er Leirvika voksested for ei rekke interessante starrarter: pøylestarr Carex mackenziei, grusstarr C. glareosa, spraglestarr, ishavsstarr C. subspathacea og saltstarr C. vacillans. Etter innkvartering ulike steder tok oss dag 3 en leid buss over til Saltdal. På vegen kunne vi i Skjerstad studere flotte subalpine ekstremrike bakkemyrer med lappmarihand Dactylorhiza lapponica og fjelltettegras Pinguicula alpina. På Saltdalssida stoppet vi ved ei lita myr med tromsøyentrøst Euphrasia hyperborea i store mengder. Så ankom vi da Storjord og Saltdal turistsenter. Herfra leder et par fine hengebruer rett over til Junkerdalsura, en nytt naturreservat i Barskogsplanen for Nord-Norge. Ved senteret kunne vi se hundesennep Descurainia sophia på torvtak, et sjeldent ugras i Nordland. Vi passerte også et par klåvedbusker Myricaria germanica, som sikkert er kommet inn her med sand fra Saltdalselva, der den forekommer hyppig. Den forjettete og berømte Junkerdalsura trollbinder alltid nye besøkere, og sjøl blir jeg aldri lei dette fantastiske elvejuvet med sin unike blanding av varmekjære planter som marisko Cypripedium calceolus og legesteinfrø med eksklusive fjellplanter som rosekarse Braya linearis og blåmjelt Astragalus norvegicus. I Storura klatret vi også forbi den store forekomsten av tindved Hippophaë rhamnoides på en av dens få innlandslokaliteter i Nordland. Vi såg også på den svært sjeldne hybriden mellom bringebær og teiebær Rubus idaeus x saxatilis, som sannsynligvis har kunnet oppstå fordi artene nettopp her har litt overlappende blomstringstider. Etter den ganske tøffe marsjen gjennom ura skulle det bli enda mer utfordrende for dem som hadde krefter til overs – og det hadde de aller fleste. Fra Solvågli gikk vi nærmest rett opp to kilometer mot Solvågtind, på en godt tråkka sti heldigvis, men likevel... Da vi fikk øye på Solvågvatnet, fikk vi også lønn for strevet: Her fant vi en stor forekomst av den eksklusive grønlandsstarren Carex scirpoidea! I hele Eurasia fins den bare her rundt Solvågtind og et område sør for Narvik. Det ble mye fotografering i den sista kveldssola før vi ruslet ned til en forsinka, men velfortjent middag på turistsenteret. På vegen hit kunne vi studere den fantastiske utsikta ned i ura fra mellomriksvegen. I den stupbratte 67
Page 1 and 2: BLYTTIA NORSK BOTANISK FORENINGS TI
Page 3: Blyttia 60(2), 2002 BLYTTIA NORSK B
Page 7 and 8: ekskursjoner avlyst på grunn av li
Page 9 and 10: tallet. Kommunen overtok eiendommen
Page 11 and 12: tum, røsslyng Calluna vulgaris, og
Page 13 and 14: er en del av området beplantet med
Page 15 and 16: lokalt, er eit fredeleg naturområd
Page 17 and 18: otenden. Her fant vi ellers rødbel
Page 19 and 20: Blyttia 60(2),2002 BLYTTIA NORGES B
Page 21 and 22: Blyttia 60(2), 2002 «Beretning om
Page 23 and 24: einrose og bergrublom. Reinrose-for
Page 27 and 28: Stien fortsetter nordover den langs
Page 29 and 30: ste forekomst i Engerdal-Rendalen-T
Page 33 and 34: anstalts förlag, Stockholm. Lid, J
Page 35 and 36: Karaktertrekk, utbredelsesdata m.m.
Page 37 and 38: Økonomi Foreningens egenkapital ha
Page 39 and 40: skrinneblom Arabis arenaria. De som
Page 41 and 42: Innledning I Norge har vi sju offen
Page 43 and 44: MusPro i karplanter både i Oslo og
Page 45 and 46: e en 0,25 funn pr. km 2 , så dukke
Page 47 and 48: Tabell 3. Kommune Reg. Reg./km 2 Ar
Page 49 and 50: siste tiår, slik at alle kommunene
Page 51 and 52: Blyttia 60(2), 2002 Karplanteherbar
Page 53 and 54: Figur 5. Fordeling av innsamlinger
Page 55 and 56:
Blyttia 60(2),2002 BLYTTIA NORGES B
Page 57 and 58:
Figur 3. Strandsnyltetråd Cuscuta
Page 59 and 60:
Wiersdalen besøkte lokaliteten. Da
Page 61 and 62:
Litteratur Lid, R. & Lid, D.T. 1994
Page 63 and 64:
Dagbok: (original på Botanisk muse
Page 65 and 66:
På verdsbasis er det hittil regist
Page 67 and 68:
pestrot, rødsildre Saxifraga oppos
Page 69 and 70:
Helgerød og gikk bare gjennom den
Page 71 and 72:
(!) marinøkkel Botrychium lunaria.
Page 73 and 74:
store poser med hjem med avleggere
Page 75 and 76:
fastruter lagt ut i ulike retninger
Page 77 and 78:
akkurat hvor plantelistene er fra o
Page 79 and 80:
Her gjorde vi også turens beste fu
Page 81 and 82:
Siste stopp på turen var Løkkeber
Page 83 and 84:
BLYTTIAGALLERIET Astri Løken 23.01
show all

blyttia - Universitetet i Oslo

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?