blyttia - Universitetet i Oslo

Oddvar Pedersen
Buskerud 36 414 – 2,44 pr. km 2 – 48 %
Fra Buskerud er dokumentasjonen svært varierende,
fra ekstremt stor i nedre del (Drammen/
Lier), til lite vest- og oppover. Vi har trolig registrert
bortimot halvdelen av materialet. Svært mye av
materialet er av nyere dato, dog er dette svært
konsentrert til Lier og Drammen.
Best dekning har vi fra: Lier (8 567; 28,3),
Drammen (3 668; 26,6), Hole (2 047; 10,5), Hurum
(1 940; 11,9; men dårlig dekning i indre del) og
Nedre Eiker (1 532; 12,8).
Tynnest med materiale har vi fra: Flå (499; 0,7),
Krødsherad (370; 1,0), Gol (514; 1,0), Rollag (573;
1,3), Nes (779; 1,0). Fra flere andre, større kommuner
har vi bra antall, men altså lav tetthet, f.eks. fra
Nore og Uvdal (2 288; 0,9) og Hol (1 536; 0,8).
Fra fire kommuner har vi registrert færre enn
100 nyere innsamlinger: Krødsherad (44), Flå
(54), Nes (64) og Gol (97).
Vestfold 17 223 – 7,77 pr. km 2 – 36 %
Fra vårt nest minste fylke har vi forholdsvis lite
registrert, men innsamlingstettheten blir likevel
stor, faktisk på tredjeplass etter Oslo og Østfold.
Mye har vi fra Larvik (5 410; 10,2), Tjøme (2 132;
56,1), Borre (2 074; 30,1), Holmestrand (1 334;
15,5) og Sandefjord (1 319; 10,8), alle fjordkommuner.
I indre Vestfold står det svært mye dårligere til,
Andebu er trolig den dårligst dokumenterte kommunen
på Østlandet, med bare 139 registrerte
innsamlinger, hvilket vil si 0,8 pr. km 2 . Like bak
følger Lardal (247; 0,9) og deretter noe overraskende
Svelvik (133; 2,3; lavest tetthet av kommunene
som når ut til Oslofjorden) og videre Stokke
(254; 2,2) og Hof (528; 3,2).
Svelvik er også den kommunen i fylket med
færrest nyere registreringer: kun 24, fulgt av Nøtterøy
(30), Hof (33), Stokke (40), Andebu (45),
Holmestrand (64) og Lardal (96).
Telemark 26 676 – 1,74 pr. km 2 – 38 %
Som i Vestfold er det også her stor forskjell mellom
kyst og innland. Kommunene i nedre Telemark
har svært tett med innsamlinger, innlandskommunene
lite. Tatt den store aktiviteten i Telemark i
betraktning, så er det kommet forholdsvis lite nytt
materiale inn til museene.
Kommunene botanikere hyppigst knegår er:
Kragerø (5 099; 16,6), Porsgrunn (2 887; 17,9),
Bamble (2 169; 7,2), Skien (2 672; 3,4) og innlandskommunen
Hjartdal (1 608; 2,0).
De hvite flekkene finnes hovedsakelig i Vest-
Telemark: Nissedal (304; 0,3), Fyresdal (724; 0,6),
Siljan (172; 0,8) og Sauherad (250; 0,8), Nome
(436; 1,0) og overraskende nok i Bø (351; 1,3).
Fra fem kommuner har vi registrert færre enn
100 nyere innsamlinger, i Nissedal (4), Siljan (6),
Nome (54), Sauherad (60) og Bø (77).
Aust-Agder 32 481 – 3,53 pr. km 2 – 76 %
Igjen et fylke med meget stor forskjell mellom kyst
og innland. Aust-Agder er i en heldig situasjon
med store deler av materialet ferdig registrert.
Størst materiale har vi fra Arendal (5 738; 21,1),
Tvedestrand (4 518; 20,8), Lillesand (4 438; 24,0),
Grimstad (2 952; 9,7) og Risør (2 522; 13,1), dvs.
alle kystkommunene i fylket. Setesdalen har lokket
en del botanikere, så det står heller ikke så dårlig
til øverst der, i Bykle (3 465; 2,4).
Det står definitivt dårligst til sørvest (og «midt»)
i fylket: Birkenes (400; 0,6), Froland (680; 1,0), Åmli
(864; 0,8), Vegårshei (675; 1,9) og Iveland (746;
2,9). Den siste kommunen viser hvordan tilfeldighetene
spiller inn, i universitetsherbariene har vi
nesten ikke materiale fra kommunen, kun 19 registrerte
ark, men fordi konservator i Kristiansand,
Per A. Åsen, har hytte der, så løftes kommunen
betydelig.
I Aust-Agder har det vært jevn, bra feltaktivitet
de siste tiår, så det er bare er én kommune som
har færre enn 100 nyere innsamlinger: Evje og
Hornnes (87). Videre følger Gjerstad (108) og Birkenes
(121).
Vest-Agder 44 802 – 6,15 pr. km 2 – 78 %
Vest-Agder er nok det fylket som har størst andel
av karplantematerialet dataregistrert. Trolig er
78 % av herbariematerialet registrert, noe som jo
så vidt er lavere enn for Østfold, men i tillegg er
svært mye annen informasjon inne (bortimot alle
krysslistene for eksempel). Det arbeides også
med et floraprosjekt i fylket.
Kristiansand (16 785; 60,8) er en av landets
best dokumenterte kommuner, med store og jevnlige
innsamlinger gjennom de siste to hundre år.
Videre har vi mye materiale fra: Farsund (6 762;
25,1), Mandal (5 590; 25,3), Søgne (2 825; 19,0)
og Flekkefjord (2 471; 4,6). Av kystkommunene
mangler dermed bare Lindesnes (1 796; 5,7) og
Lyngdal (803; 2,1).
De hvite flekkene finner vi følgelig i indre del:
Kvinesdal (700; 0,7), Audnedal (461; 1,8), Sirdal
(1 066; 0,7), Marnardal (707; 1,8) og Songdalen
(591; 2,7).
Også i Vest-Agder har det vært jevn, bra aktivitet
110 Blyttia 60(2), 2002