blyttia - Universitetet i Oslo

More documents

Recommendations

Info

Leif Galten (Often et al 1998), men tre tuer har de siste årene prydet grusskulderen på riksvei 26 et par kilometer øst for Isterfossen. Der har den trolig kommet inn med grusbiler fra Nord-Østerdal, og er der en innvandrer som neppe vil overleve. Nå legges kursen vestover Elgådalen mot Elgå. Det samme gjør Finn Wischmann og undertegnede i 1988 hvor vi under veis finner den svakt kystbundne bjønnkammen Blechnum spicant ved Svarthamran. Anders Often kommer over en livskraftig bestand av gjøglerblom Mimulus guttatus, en nord-amerikaner, og observerer utgrøftingen av det ene av gullullas Eriophorum brachyantherum to voksesteder i Engerdal (Often et al 1998). Svarthamran, Båthusberget og Djupsjøberget med sin fine sørbergflora er av de best undersøkte områdene i Engerdal. Sørensen har imidlertid ingen ting å berette herfra. Often noterer bergstarr Carex rupestris (1991), nok en representant til lista over fjellplanter med spredte forposter sørøst for de artsrike fjellene i Nord-Østerdal og Røros, i så måte til like med høyfjellskarsen Cardamine bellidifolia som for sikkerhets skyld vokser nede på grusstranda ved Femunden! Oppe i bergene står også geitsvingel Festuca vivipara, tuesildre Saxifraga cespitosa, snøsildre S. nivalis, småbergknapp Sedum annuum og den vakre bergveronika Veronica fruticans, mens hvitsoleie Ranunculus platanifolius har sitt eneste voksested i Engerdal på moldjord i bjørkeskogen under bergene. Fra Elgå gjennomkrysser Sørensen Femundsmarka. Her inne kommer han inn på ruten til selve stormesteren Carl von Linné. Den berømte svenske botanikeren passerte her på sin «Dalresa» fra Falun til Røros i 1734. Verken Linné eller Sørensen har notert noe spesielt om floraen mellom Femundsmarkas fjell, så vi får holde oss til Elven og Often som oppe i Elgåhogna og Store Svuku har registrert både hestespreng Cryptogramma crispa og – på toppene – buefrytle Luzula arcuata spp arcuata. Ved Røa passeres fylkesgrensen og man får med en gang en smak av Røros-feltets rikere berggrunn i form av en praktfull rikmyr. Her vokser blant mye mer trillingsiv Juncus triglumis og stortveblad Listera ovata (Often 1991). Men det er i et annet fylke og får bli en annen historie. Sørensen fortsetter sin vandring mot Røros uten vårt følge. Oppsummering Tabell 1 gir en oversikt over nye funn i forhold til dH. De fem øverste artene, som alle er fjellplanter, er nye for hele Engerdal-Rendalen-Trysil-området. De 28 neste artene er nye for minst en av de tre kommuner vandringen har berørt. Det store innslaget av trivielle arter er en indikasjon på at området er mangelfullt undersøkt med få innsamlede belegg. Totalt viser tabellen 24 nye funn for Engerdal, 11 nye funn for Rendalen og tre nye funn for Trysil. Mange av disse artene er beskrevet av Sørensen og Resvoll-Holmsen, som imidlertid bare unntaksvis har bekreftet observasjonene med belegg. Elvens (1972) og Oftens (1991) plantelister fra Femundsmarka og Gutulia inneholder også mange av artene. Deres observasjoner nord for fylkesgrensen er ikke anmerket i tabellen. Tabell 2 gir en plantegeografisk oppsummering. Et utvalg av sjeldne og karakteristiske arter er ordnet i plantegeografiske elementer. Det store innslaget av østlige arter understreker områdets kontinentale karakter. Fjellelementet er overraskende sterkt til stede med flere arter som har sørøstgrense i området. Her er bare tatt med arter som samtidig har svensk sørgrense i nordre og midtre deler av Härjedalen (Lid 1985, Danielsson 1994). Disse artene er dermed ved sin skandinaviske sørøstgrense i Engerdal og nordspissen av Trysil. Hit hører også vierstarren Carex stenolepis, som imidlertid sjelden når opp over fjellskogen. Denne får derfor plass i et eget nordborealt element som også rommer den sjeldne lappmarihand Dactylorhiza lapponica som er påfallende vanlig i Engerdal. For Hedmark har arten et tyngdepunkt her og et i nordvestre deler av Nord-Østerdal (Often et al.1998). Interessant er også innslaget av svakt kystbundne (suboseaniske) arter som har funnet levelige forhold i de relativt humide li- og fjellsidene. Innslaget av varmekjære arter er forholdsvis stort, høyden over havet og de geologiske forholdene tatt i betraktning. Disse artene går sjelden over mellomboreal sone. De fleste av dem er sørlige eller sørøstlige i storgeografisk sammenheng. Artene finner først og fremst tilstrekkelig varme nisjer i sørberg, tørrenger, myr og i vann. I gruppen fremmede arter er alle planter nevnt i teksten tatt med. 92 Blyttia 60(2), 2002
Blyttia 60(2), 2002 «Beretning om en botanisk Reise» – i den gamle mesters fotefâr Tabell 1. Nye plantefunn i Engerdal, Rendalen og Trysil kommuner. dH: Databasen «Hedmarks karplanter» supplert med Fremstad (1999) og Solstad & Elven (2001). N: Nye lokaliteter i forhold til dH. 1,2, :… Antall lokaliteter. Det kan være flere observasjoner innen hver lokalitet. s: Spredt. v: Vanlig. (x): Observasjonen ikke registrert i dH. Sø: Sørensen, RH: Resvoll-Holmsen. * : Elven (1972) og/ eller Often (1991). New species discoveries in the Engerdal, Rendalen and Trysil municipalities. dH: The data base «Hedmarks karplanter» supplemented with observations from Fremstad (1999) and Solstad & Elven (2001). N: New localities not included in dH. 1,2, .. : Number of localities. There may be more than one observation per locality. s: Scattered. v: Common. (x): The observation not included in dH. Sø: Sørensen, RH: Resvoll-Holmsen. * : Elven (1972) and/or Often (1991). Engerdal Rendalen Trysil dH N dH N dH N Rødsildre Saxifraga oppositifolia 0 0 0 0 0 1 Småvier Salix arbuscula 0 3 0 0 0 0 Rypestarr Carex lachenalii 0 (1) 0 1 0 0 (Sø,RH; *) Moselyng Cassiope hypnoides 0 1 0 1 (+1) 0 0 (*) Trillingsiv Juncus triglumis 0 8 0 0 0 0 Tjønngras Littorella uniflora 0 1 0 0 1 0 Nøkketjønnaks Potamogeton praelongus 0 1 0 0 1 0 Paddesiv Juncus bufonius 0 1 0 0 s 0 (*) Vanlig tjønnaks Potamogeton natans 0 1 0 0 1 0 (*) Evjesoleie Ranunculus reptans 0 (1) 0 1 (+2) s 0 (Sø; *) Nyseryllik Achillea ptarmica 0 1* 0 0 s 0 (*) Ørevier Salix aurita 0 2 (+2) 0 1 18 0 (Sø; *) Rusttjønnaks Potamogeton alpinus 0 3 (+3) 0 1 s-v 0 (*) Krypsiv Juncus supinus ssp supinus 0 2 1 0 3 0 (*) Hanekam Lychnis flos-cuculi 0 1* 1 0 6 0 Sprikevasshår Callitriche cophocarpa 0 1 1 0 8 0 Grastjønnaks Potamogeton gramineus 0 1 (+2) 1 0 s-v 0 (Sø; *) Brønnkarse Rorippa palustris 0 1 1 0 s 0 Sylblad Subularia aquatica 0 2 1 (2) 5 0 (Sø; *) Kildeurt Montia fontana 0 2 (+2) 1 (1) s-v 0 (Sø,RH; *) Småvasshår Callitriche palustris 0 1 1 (1) 6 0 (*) Klovasshår Callitriche hamulata 0 2 1 1 15 0 Sennegras Carex vesicaria 0 1 2 0 v 0 (Sø) Flotgras Sparganium angustifolium 0 (3) 2 (3) v 0 (*) Stortveblad Listera ovata 0 2 5 0 0 0 Rynkevier Salix reticulata 1 1 0 0 0 1 Sø Geitsvingel Festuca vivipara 1 1 0 0 0 1 (*) Gulldusk Lysimachia thyrsiflora 1 2 (+1) 0 (1) v 0 Dverggråurt Omalotheca supina 1 4 0 (2) 3 0 (Sø,RH; *) Musøre Salix herbacea 1 4 (+4) 0 1 3 0 (Sø; RH; *) Bleikmyrklegg Pedicularis lapponica 2 1 0 1 (+1) 0 0 (Sø,RH; *) Sivblom Scheuchzeria palustris 2 5 (+5) 0 2 (+1) 14 0 (*) Fjellburkne Athyrium distentifolium 2 2 (+4) 0 2 13 1 (Sø,RH; *) *Egentlig Rendalen, men svært isolert; se teksten. Blir derfor betraktet som en Engerdal-lokalitet * Actually Rendalen municipality, but very isolated. Therefore included as a localirty within Engerdal. 93
Page 1 and 2: BLYTTIA NORSK BOTANISK FORENINGS TI
Page 3 and 4: Blyttia 60(2), 2002 BLYTTIA NORSK B
Page 5 and 6: de sterkt forstørra øreblada. På
Page 7 and 8: ekskursjoner avlyst på grunn av li
Page 9 and 10: tallet. Kommunen overtok eiendommen
Page 11 and 12: tum, røsslyng Calluna vulgaris, og
Page 13 and 14: er en del av området beplantet med
Page 15 and 16: lokalt, er eit fredeleg naturområd
Page 17 and 18: otenden. Her fant vi ellers rødbel
Page 19 and 20: Blyttia 60(2),2002 BLYTTIA NORGES B
Page 21 and 22: Blyttia 60(2), 2002 «Beretning om
Page 23 and 24: einrose og bergrublom. Reinrose-for
Page 25 and 26: Blyttia 60(2), 2002 «Beretning om
Page 27 and 28: Stien fortsetter nordover den langs
Page 29: ste forekomst i Engerdal-Rendalen-T
Page 33 and 34: anstalts förlag, Stockholm. Lid, J
Page 35 and 36: Karaktertrekk, utbredelsesdata m.m.
Page 37 and 38: Økonomi Foreningens egenkapital ha
Page 39 and 40: skrinneblom Arabis arenaria. De som
Page 41 and 42: Innledning I Norge har vi sju offen
Page 43 and 44: MusPro i karplanter både i Oslo og
Page 45 and 46: e en 0,25 funn pr. km 2 , så dukke
Page 47 and 48: Tabell 3. Kommune Reg. Reg./km 2 Ar
Page 49 and 50: siste tiår, slik at alle kommunene
Page 51 and 52: Blyttia 60(2), 2002 Karplanteherbar
Page 53 and 54: Figur 5. Fordeling av innsamlinger
Page 55 and 56: Blyttia 60(2),2002 BLYTTIA NORGES B
Page 57 and 58: Figur 3. Strandsnyltetråd Cuscuta
Page 59 and 60: Wiersdalen besøkte lokaliteten. Da
Page 61 and 62: Litteratur Lid, R. & Lid, D.T. 1994
Page 63 and 64: Dagbok: (original på Botanisk muse
Page 65 and 66: På verdsbasis er det hittil regist
Page 67 and 68: pestrot, rødsildre Saxifraga oppos
Page 69 and 70: Helgerød og gikk bare gjennom den
Page 71 and 72: (!) marinøkkel Botrychium lunaria.
Page 73 and 74: store poser med hjem med avleggere
Page 75 and 76: fastruter lagt ut i ulike retninger
Page 77 and 78: akkurat hvor plantelistene er fra o
Page 79 and 80: Her gjorde vi også turens beste fu
Page 81 and 82:
Siste stopp på turen var Løkkeber
Page 83 and 84:
BLYTTIAGALLERIET Astri Løken 23.01
show all

blyttia - Universitetet i Oslo

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?