blyttia - Universitetet i Oslo

NORSK BOTANISK FORENING
sandskråninga blomstret et stort antall fjellvalmuer Papaver
agg. radicatum. Dessverre, og hvorfor det? Ingen
av dem er nemlig kommet hit «av egen fri vilje», men er
sådd ut av en lokal hagedyrker. Svensken Erik Ljungstrand
kunne ved klatring i 1997 konstatere at det er ikke mindre
enn fem valmuetaksa som vokser her: svartisvalmue P.
r. ssp. subglobosum, tromsvalmue P. r. ssp. hyperboreum,
dovrevalmue P. r. ssp. ovatilobum, urvalmue P. r.
ssp. relictum og sibirvalmue P. nudicaule. I tillegg kunne
vi observere en bergjunker Saxifraga paniculata som
heller ikke skal være der.
I Junkerdalsura var det en rik makrolavflora med bl.a.
pulverdogglav Physconia enteroxantha, som synes å
være sjelden i Nordland. Ved siden av denne ble leppedogglav
P. perisidiosa også samlet, sannsynligvis som
ny for Nordland fylke. Det morsomme er at denne ble
samlet bare 50 m fra statuen av Søren Christian Sommerfelt,
prost i Saltdal rundt 1820 og den første som systematisk
samlet sopp og lav i Norge. Ellers kan nevnes
funn av fertil frynsenever Peltigera elisabethae, som
også synes å være sparsomt forekommende i Nordland.
Dag 4 begynte med en lengre transportetappe til Sulitjelma.
Underveis gjorde vi et par stopp.
Først ved en stor elveør ved Røkland der vi først
fant en del artige ting i en bakevje. Her vokste linmjølke
Epilobium davuricum, som egentlig ikke er sjelden i
Salten, men kan være vrien å bestemme. Der sto også
fine eksemplar av polarkarse Cardamine pratensis ssp.
polemonioides og knoppsildre Saxifraga cernua. På øyra
vokste det ganske tett av den karakteristiske blågrønne
klåveden, som har en sterkt splittet utbredelse i Skandinavia.
Der var også et 60-talls kraftige planter av fjellvalmue.
Det kunne teoretisk være tromsvalmue, som var kommet
ned Saltdalselva som frø eller småplanter, men det er
dessverre igjen snakk om utsådde planter. Underarten
er dovrevalmue, om det da ikke er litt urvalmue i den
også... Forekomsten er for øvrig angitt i Flora Nordica 2
med prikk som innført i nordre Nordland.
I Sulitjelma hadde vi tillatelse til å kjøre anleggsvegen
mot Balvatnet og sparte dermed lang gang-avstand. Vi
gikk vestover opp Skoddefjellet eller Rostnevárri på samisk.
Det store botaniske trekkplasteret her er noen av
kjerneforekomstene til bergjunkeren, eller silverbräckan
som den svenske samefamilien Blind så poetisk kaller
den. «Vår» plante betraktes ofte som en egen underart
Saxifraga paniculata ssp. laestadii efter Lars Levi Læstadius,
som oppdaget den på østsida av Balvatnet i
1825. Skoddefjellet ligger innafor Junkerdalen-Balvatnet
plantefredningsområde som planlegges som nasjonalpark.
Skoddefjellet innfridde absolutt våre forhåpninger.
Et bra antall bergjunkere var nettopp kommet i blomst, og
det var en stor opplevelse for de aller fleste deltakerne
som ikke hadde sett arten før.
Store areal var reinrosehei der man kan finne stort
sett hva som helst av kravfulle fjellplanter.
Vi fant noen tuster kantlyng Cassiope tetragona, en
nordlig unisentrisk fjellplante som her sterkt nærmer seg
sin norske sørgrense. En av deltakerne fant et enslig
eksemplar av fjellmarinøkkel Botrychium boreale, som
tilsynelatende er svært sjelden i området, noe som skyldes
at den dukker opp helt uberegnelig.
Rundt Skoddefjellet ble det i snøleie funnet den
nordlige arten fjellnever Lobaria linita (kjent fra Børgefjell
og nordover). I de rike områdene ble også liten skållav
Solorina bispora, svampskållav S. spongiosa, kalknever
Peltigera venosa, skjoldnever P. lepidophora og Psora
decipiens samlet.
Under tilbaketuren begynte det å regne skikkelig for
første gang på hele uka. Noen valgte å gå hele vegen til
overnattingsstedet, Jakobsbakken, og de ble temmelig
våt. Etter en fin festmiddag hadde vi en trivelig avslutningskveld
med plantebestemmelser og sosial omgang
med sang og musikk. Neste morgen tok de fleste bussen
tilbake til Bodø der vi skilte lag.
Mats G Nettelbladt
Nordnorsk Botanisk
Forening
trykker sine årsmeldinger og ekskursjonsreferater i Polarflokken.
Trøndelagsavdelingen
Årsmelding 2001
Trøndelagsavdelingen hadde per 31.12.2001 i alt 146
medlemmer: 98 A-medlemmer, 40 B-medlemmer og 8 Cmedlemmer.
Dette er i forhold til 2000 en økning på 21
medlemmer (89 A-medlemmer, 24 B-medlemmer og 12 Cmedlemmer).
Medlemskontingenten har vært kr 360 for
A-medlemmer, kr 125 for B-medlemmer og kr 105 for Cmedlemmer.
Abonnement på Orebladet koster kr 75.
Styret har bestått av Kristian Hassel, leder, Sunniva
Aagaard, kasserer, Per Arild Aarrestad, medlemsregisterfører,
Liv S. Nilsen, sekretær, Bolette Bele, styremedlem
og Trond Magne Storstad, styremedlem. Ekskursjonskomite:
Anders Lyngstad, leder, Anne Molia, Elisabeth
Sørmeland, Linda Dalen. Revisorer: Egil Ingvar Aune og
Bodil Wilmann. Valgkomite: Marte Gjestland og Asbjørn
Moen. Redaksjonskomité for Orebladet:Arne Jakobsen,
redaktør, Inga Bruteig og Svein Terje Båtvik.
Møter: I beretningsåret har det vært holdt sju medlemsmøter.
Oppmøtet har variert fra 12 til 39, med et snitt på
25. Dette er fire flere enn fjoråret.
15. januar. Bolette Bele. Kulturlandskap som skoleprosjekt
19. februar. Årsmøte.
26. mars. Dag-Inge Øien. Populasjonsbiologi hos lappmarihand
Dactylorhiza lapponica.
23. april. Kristian Hassel og Marte Gjestland. Lokalfloraprosjekt
i Trøndelag, hvordan kan det gjennomføres?
1. oktober. Linda Dalen: Skoggrense og klimaendring.
5. november. Arne Jakobsen: En botanisk vandring over
Dovrefjell.
3. desember. Asbjørn Moen: Trua vegetasjonstyper i
Norge.
Ekskursjoner: I beretningsperioden har Trøndelagsavdelingen
gjennomført åtte ekskursjoner, i tillegg ble tre
68 Blyttia 60(2), 2002