blyttia - Universitetet i Oslo

More documents

Recommendations

Info

Leif Galten I dag nås Herjehogna – eller Østrehogna som den nå heter – lettes ved å kjøre fjellveien inn fra Kvilten (Drevsjø) til Nysetra ved nordsida av fjellet. En tåkefull augustdag parkerer jeg bilen ved fjellveien og gir meg Hogna i vold. Allerede på Litjhogna, før 1000-meters-koten er passert og før det mektige gråvier-kvitkrullteppet (Salix, Cladonia stellaris) har sluppet taket, har jeg registrert den første bleikmyrkleggen og en grønnkurle Coeloglossum viride. Opp mot 1100 m o.h. blir lavmatta tynnere, grasrik og beitepreget. På en liten høyde kommer jeg over en stor og pen bestand av aksfrytle Luzula spicata, en art som følger trofast med på hele den videre vandringen «høit paa Fjeldene». Videre mot toppen (1185 m o.h.) blir lavheia stadig mer oppbrutt av småsteinet, oppfrosset ur. Her er spredte enkeltindivider av polarlusegras Huperzia selago ssp. arctica. Med ett stikker det gule, store Härjåhågnröset – grenserøysa på toppen – ut av tåka. Jeg følger grenselinjen mot sørøst, over den flathvelvede toppen. Etter 250 meter styrter terrenget ned i en bratt, småsteinet og noe fuktig ur. Og her,– «lige paa Rigsgrændsen» – vokser bugnende, lysegrønne tepper med hestespreng! I en lyngmatte i overkanten av ura klorer rød jonsokblom Silene dioica og kattefot Antennaria dioica seg fast. Ut mot sørøst mer aner enn ser jeg rogenmorenene nede i den vannrike Rødalen. På moldjord under en skrent vest for ura finner jeg ett eksemplar av trefingerurt Sibbaldia procumbens. Denne arten nevner Sørensen først for områdene inn mot Femundsmarka, hvorfra den også har en registrert observasjon fra nyere tid. I et kildesig på myrene under ura dukker dvergmjølke Epilobium anagallidifolium og fjellpestrot Petasites frigidus opp. Begge er sjeldne i Engerdal. Et belegg av hodestarr Carex capitata fra 1895 kan være funnet i dette myrområdet. Idet jeg når opp til grenserøysa for andre gang, letter tåka. Mot nordvest brer Engerdal østfjell seg ut med hammere og rygger. Sentralt reiser Svarthammeren seg med sine 1141 m o.h. Den minner meg om at Sørensen har observert bergveronika Veronica fruticans «østlig ned for Svarthammeren». Jeg kjører fjellveien tilbake til Kvislbørthøgda og oppdager at seterarve Sagina saginoides, aksfrytle Luzula spicata og dverggråurt Omalotheca supina dominerer grustippene langs veien. Det er bare noen hundre meter å gå fra bilen og opp på de runde toppene av Kvislbørthøgda. På den nordvestre toppen stikker med ett mørke kalkskrenter ut av sandsteinen. Skrentene er overvokst av raudberglav Xantoria elegans. Og ganske riktig – her er både bergveronika Veronica fruticans og fjellarve Cerastium alpinum ssp alpinum. På moldjord under skrentene finner jeg fine, fertile individer av den østlige og sjeldne blåvieren Salix starkeana ssp. starkeana, 1045 m o.h. I tillegg bemerkes arter som marinøkkel Botrychium lunaria, grønnburkne A. viride, grønnkurle Coeloglossum viride, enda mer aksfrytle Luzula spicata, svartstarr Carex atrata, hårstarr C. capillaris og fjellrapp Poa alpina ssp alpina. I østveggen av Svarthammeren er det et stort og vakkert snøleie med stjernesildre Saxifraga stellaris og dverggråurt Omalotheca supina, mens kildebekken i Søre Svarthammerskardet huser dominerende bestand av brearve Cerastium cerastoides. På bredden av Svarthammer-tjernene vokser rikelig med fjellsnelle Equisetum variegatum, jåblom Parnassia palustris, kongsspir Pedicularis sceptrum-carolinum og gulstarr Carex flava. Ute i en myrpytt duver krypsiv Juncus supinus ssp supinus, 975 m o.h., nær nasjonal høydegrense. For øvrig er fjellskråningene med sine mange kildesig rike på mjølker: kildemjølke Epilobium alsinifolium, linmjølke E. davuricum, setermjølke E. hornemannii, hvitmjølke E. lactiflorum og myrmjølke E. palustre. Her dukker også fjellpestrot Petasites frigidus opp igjen. «Øvre Engerdalen» Fra Heggeriset følger Sørensen vestsida av Engeråa og tar inn på Nordgård som ligger på bakkene vest for Lille Engeren. I den moserike granlia ovenfor gården skjærer Sagbekken seg ned gjennom morene og næringsfattig sandstein og blottlegger underliggende kalk i noen praktfulle kalkklipper. Sørensen overveldes av den plutselige artsrikdommen. På selve klippen finner han gulsildre Saxifraga aizoides, reinrose Dryas octopetala, bergrublom Draba norvegica, bergmjølke Epilobium montanum, fjellarve Cerastium alpinum ssp alpinum, fingerstarr Carex digitata og fuglestarr C. ornithopoda. Rett under klippene og langs bekken «der rinder hen over Kalkterrainet» noterer han blant annet kalktelg Gymnocarpium robertianum, taggbregne Polystichum lonchitis, strutseving Matteuccia struthiopteris, tysbast Daphne mezereum, hestehov Tussilago farfara, kvann Angelica arcangelica, trollbær Actaea spicata og fjellskrinneblom Arabis alpina. Dette er det eneste stedet på reisen hvor han finner kalktelg, gulsildre, 84 Blyttia 60(2), 2002
einrose og bergrublom. Reinrose-forekomsten er den eneste kjente i barskogregionen øst for fjellene (Often et al 1998). Bestanden av kalktelg er i dag usedvanlig frodig. Tilsvarende fins også i Lekjenndalen ved Engeren (Often 1997). Hva gulsildra angår, bemerker Nyhuus i sin flora (1936) kun en enkelt tue på stranda av Engeren. Etter hvert har den dukket opp både i Lekjenndalen (Often 1997) og i Ulvåberget (Galten 2001). Til Sørensens artsliste for Sagbekkskåra kan føyes marinøkkel Botrychium lunaria, murburkne Asplenium ruta-muraria, grønnburkne A. viride, leddved Lonicera xylosteum og den sjeldne dalfiolen Viola selkirkii. Kalkklippene vurderes som regionalt verdifulle (Often 1997). I en bekkekløft et par kilometer lenger nord vokser storrapp Poa remota. Denne arten har påfallende mange forekomster i Engerdal. Fra østlia har Sørensen bare notert fjellstarr Carex norvegica ssp. norvegica. Han har imidlertid et belegg av nattfiol Platanthera bifolia som trolig stammer herfra. Lia består av storsteinet ur kledd med lyngrik furuskog. Innimellom risler bekker og kildesig. Som en grå diagonal skjærer veien fra Engerdal sentrum seg nordover lia til hytteområdet «Østfjellet». I fuktig grus langs de mange traktor-tømmerveiene vokser ikke bare fjellstarr, men også nubbestarr Carex loliacea, hårstarr C. capillaris, skogsiv Juncus alpinoarticulatus og trillingsiv J. triglumis. Sistnevnte er ny for Engerdal, Trysil og Rendalen. Sørensen nevner den fra Jordet i Trysil, men dokumenterer ikke observasjonen med belegg. Midtveis flater lia ut i et platå med tallrike, kildepregete bakkemyrer. Her kan nattfiol stedvis dominere. I tillegg er her rikelig med brudespore Gymnadenia conopsea, skogmarihand Dactylorhiza fuchsii, gulstarr Carex flava, tvebostarr C. dioica, breiull Eriophorum latifolium og linmjølke Epilobium davuricum. Som ny for Engerdal finner jeg her seks sterile eksemplarer av stortveblad Listera ovata. Lia videre oppover mot skrentene under Hundskampen domineres av fuktig, rik bjørkeblandet granskog med skogburkne Athyrium filix-femina, ormetelg Dryopteris filix-mas, tyrihjelm Aconitum septentrionale, turt Cicerbita alpina og myskegras Milium effusum. «Over Fjeldet Quitvola [til] Gaarden Snerten ved Fæmunselv» Nå legger Sørensen veien vestover, over Kvitvola Blyttia 60(2), 2002 «Beretning om en botanisk Reise» – i den gamle mesters fotefâr som har gitt navn til det mektige, østnorske sparagmitt-skyvedekket som ruver over området. Sørensen, som sikkert fulgte seterveien mot Veundåsen, har ikke notert noe spesielt for Kvitvola. Han har imidlertid måttet gå gjennom moserik granskog med blant annet fjellok Cystopteris montana, turt Cicerbita alpina og bitterblåfjær Polygala amarella opp lia fra Nordgård. Bitterblåfjær har her sin eneste kjente lokalitet i Engerdal og Trysil. Oppe ved Bergesetra i skogbandet passeres en rik bakkemyr med huldrestarr Carex heleonastes. Seterveien går over den grasrike, beitepregete fjellheia rett sør for Søre Kvitvolaknappen. Ingen ting tyder på at Sørensen har brukt tid på å undersøke denne 1135 m høye fjelltoppen nærmere. I så fall ville han ha funnet vakre skrenter med mørk kalksandstein som stikker opp mot sørøst. I skrentene vokser grønnburkne Asplenium viride, seterarve Sagina saginoides, fjellskrinneblom Arabis alpina, tuesildre Saxifraga cespitosa, snøsildre S. nivalis, bergveronika Veronica fruticans og fjellkattefot Antennaria alpina. Oversiden av skrentene kles av praktfulle matter med fjellarve Cerastium alpinum ssp. alpinum, mens det i bergrota blant annet fins trefingerurt Sibbaldia procumbens, flekkmure Potentilla crantzii, rypestarr Carex lachenalii og fjellrapp Poa alpina ssp. alpina. Sørensen nevner rypestarr som vanlig, men dokumenterer ikke observasjonene med belegg. Often har den med i artslistene fra Femundsmarka (1991), men har heller ikke belegg. Arten liker seg i snøleier, som det ikke er mange av i dette området. Snerta ligger på elvesletta under Høgberget, et bratt stup som viser lagene i Kvitvoladekket. Det var i dette stupet Kvitvoladekket i sin tid ble beskrevet og fikk navn (Oftedahl 1974). Sørensen finner her marinøkkel Botrychium lunaria, rips Ribes spicatum og fjellskrinneblom Arabis alpina. Seinere kan fjellok Cystopteris montana og trollbær Actaea spicata også føres til artslisten. Sørover i Elvdalen gjennomskjæres den bratte østlia av flere bekker som danner høye, kalkrike klipper i og rett under skoggrensen. Kløftene ved Vestre Lekjenna og Ormkåsbekken ligger så vidt inne i Trysil. Her er gjengangere fra østsida av fjellet: Grønnburkne Asplenium viride, bergrublom Draba norvegica, fjellskrinneblom Arabis alpina, tuesildre Saxifraga cespitosa og snøsildre S. nivalis, men også fjellsyre Oxyria digyna. For Ormkåsbekken kan tilføyes murburkne Asplenium ruta-muraria, kalksvartburkne A. trichomanes ssp. quadrivalens, taggbregne Polystichum lonchitis og bergveronika Veronica fruticans. 85
Page 1 and 2: BLYTTIA NORSK BOTANISK FORENINGS TI
Page 3 and 4: Blyttia 60(2), 2002 BLYTTIA NORSK B
Page 5 and 6: de sterkt forstørra øreblada. På
Page 7 and 8: ekskursjoner avlyst på grunn av li
Page 9 and 10: tallet. Kommunen overtok eiendommen
Page 11 and 12: tum, røsslyng Calluna vulgaris, og
Page 13 and 14: er en del av området beplantet med
Page 15 and 16: lokalt, er eit fredeleg naturområd
Page 17 and 18: otenden. Her fant vi ellers rødbel
Page 19 and 20: Blyttia 60(2),2002 BLYTTIA NORGES B
Page 21: Blyttia 60(2), 2002 «Beretning om
Page 25 and 26: Blyttia 60(2), 2002 «Beretning om
Page 27 and 28: Stien fortsetter nordover den langs
Page 29 and 30: ste forekomst i Engerdal-Rendalen-T
Page 31 and 32: Blyttia 60(2), 2002 «Beretning om
Page 33 and 34: anstalts förlag, Stockholm. Lid, J
Page 35 and 36: Karaktertrekk, utbredelsesdata m.m.
Page 37 and 38: Økonomi Foreningens egenkapital ha
Page 39 and 40: skrinneblom Arabis arenaria. De som
Page 41 and 42: Innledning I Norge har vi sju offen
Page 43 and 44: MusPro i karplanter både i Oslo og
Page 45 and 46: e en 0,25 funn pr. km 2 , så dukke
Page 47 and 48: Tabell 3. Kommune Reg. Reg./km 2 Ar
Page 49 and 50: siste tiår, slik at alle kommunene
Page 51 and 52: Blyttia 60(2), 2002 Karplanteherbar
Page 53 and 54: Figur 5. Fordeling av innsamlinger
Page 55 and 56: Blyttia 60(2),2002 BLYTTIA NORGES B
Page 57 and 58: Figur 3. Strandsnyltetråd Cuscuta
Page 59 and 60: Wiersdalen besøkte lokaliteten. Da
Page 61 and 62: Litteratur Lid, R. & Lid, D.T. 1994
Page 63 and 64: Dagbok: (original på Botanisk muse
Page 65 and 66: På verdsbasis er det hittil regist
Page 67 and 68: pestrot, rødsildre Saxifraga oppos
Page 69 and 70: Helgerød og gikk bare gjennom den
Page 71 and 72: (!) marinøkkel Botrychium lunaria.
Page 73 and 74:
store poser med hjem med avleggere
Page 75 and 76:
fastruter lagt ut i ulike retninger
Page 77 and 78:
akkurat hvor plantelistene er fra o
Page 79 and 80:
Her gjorde vi også turens beste fu
Page 81 and 82:
Siste stopp på turen var Løkkeber
Page 83 and 84:
BLYTTIAGALLERIET Astri Løken 23.01
show all

blyttia - Universitetet i Oslo

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?