blyttia - Universitetet i Oslo

More documents

Recommendations

Info

Oddvar Pedersen demissa, ymse øyentrøst Euphrasia spp. og marikåper Alchemilla spp. Utvalget av disse hyppig innsamla artene synes svært edruelig, de problematiske artene synes i flertall, noe som kan tyde på at hoveddelen av innsamlingene er gjort av folk som har oversikt over hvor problemene ligger. Økologisk er det en overvekt av arter som er knyttet til jordbrukets kulturlandskap – en trend i tiden? Svært vanlige og lett identifiserbare arter fikk vi lite inn av i perioden 1990–2001. Røsslyng Calluna vulgaris er for eksempel samlet 48 ganger (hvor mange var hvitblomstret?), blokkebær Vaccinium uliginosum 47, tyttebær V. vitis-idaea 43 og blåbær V. myrtillus 38 ganger. Videre osp Populus tremula 20 ganger, skogstjerne Trientalis europaea 35, fugletelg Gymnocarpium dryopteris 39, bringebær Rubus idaeus 43, hengeving Phegopteris connectilis 44 og tepperot Potentilla erecta 54 ganger. Bartrærne samles også svært sjelden: gran Picea abies 17 ganger, furu Pinus sylvestris 22 og einer Juniperus communis 69 ganger. Mer gledelig er det at lett identiserbare og svært sjeldne arter også er blitt samlet forholdsvis sjelden (1990–2001), for eksempel er strandtorn Eryngium maritimum, storak Cladium mariscus og rød skogfrue Cephalanthera rubra samlet 3 ganger, narrmarihand Orchis morio 5 ganger, flueblom Ophrys insectifera 9 ganger, hvit skogfrue Cephalanthera longifolia 18 ganger og marisko Cypripedium calceolus 29 ganger. Hvem samler? Svært mange har sendt en og annen presset plante inn til et av våre museer – totalt har vi nok ark samlet av over 10 000 personer. Blant disse er det også en og annen «berømthet» som f.eks. Sigrid Undset og Gabriel Scott. Men noen er flittigere enn oss andre. I tabell 6 er 20 av våre største storsamlere vist, rangert etter antall innsamlete og registrerte ark. For kuriositetens skyld er antall kommuner og fylker storsamlerne har samlet i også tatt med. Finn Wischmann troner selvsagt øverst på lista, dog bare et lite hestehode foran Reidar Elven. Finn Wischmanns antall og 297 kommuner er imponerende, hvor mange til blir det når hele herbariet er ferdig registrert? I figur 6 er utbredelsen til Finn Wischmann vist. Figuren inneholder drøyt 6 000 prikker eller lokaliteter (eg. alle unike UTM-koordinater på en kilometers nøyaktighet). Tabell 6. Personer med flest registrerte innsamlinger. Innsamlingenes fordeling på kommuner og fylker er også indikert. The main collectors. Number of (recorded) specimens and the distribution of the collections on municipality and county are indicated. Storsamler Ant. ark Kommuner Fylker 1 Wischmann, Finn 27 702 297 19 2 Elven, Reidar 27 376 272 19 3 Engelskjøn, Torstein 18 632 176 19 4 Fridtz, R. E. 18 099 187 19 5 Ouren, Tore 16 358 185 18 6 Benum, Peter 15 006 142 18 7 Lid, Johannes 14 654 212 19 8 Dahl, Ove 14 448 206 19 9 Skifte, Ola 13 772 104 15 10 Størmer, Per 11 193 174 16 11 Åsen, Per Arvid 10 685 60 10 12 Reiersen, Johs. 10 598 91 14 13 Kaasa, Jon 10 436 125 17 14 Alm, Torbjørn 9 730 62 3 15 Norman, J. M. 9 689 189 19 16 Elven, Anne 9 595 85 16 17 Often, Anders 9 544 132 16 18 Blytt, Mathias N. 9 453 162 19 19 Mejland, Yngvar 8 065 34 7 20 Nordhagen, Rolf 8 046 173 19 Skal vi samle mer? Er så herbariene interessert i å motta flere og større «høylass» med pressete planter framover? Det bør vi absolutt være, så lenge materialet og informasjonen om innsamlinga er av god kvalitet (bl.a. påført UTM-koordinater!). Vi bør til og med oppfordre til økt innsamling eller snarere bedre dokumentering, av for eksempel de mange undersøkelsene av biologisk mangfold som nå foregår i mange kommuner. Dette til tross for den begredelige ressurssituasjonen norske herbarier sliter med. Vi hører fra våre naboland at herbarier (og andre naturvitenskapelige samlinger) nærmest er blitt nedlagt, så vi må passe på å være såpass synlige og aktive at tilsvarende ikke skjer her til lands. Generelt bør herbariene være best mulig representative, både når det gjelder utvalg av taksa og innsamlingenes fordeling i tid og rom. Men det er herbariene svært langt fra i dag! Ideelt sett burde vi hatt (minst) en innsamling av hvert takson fra hver kommune fra for eksempel hvert 25. år. Dette ville gitt en tilvekst på 13–14 000 ark i året, dvs. noe i overkant av dagens. Men å få administrert et slikt opplegg, synes en smule utopisk. 114 Blyttia 60(2), 2002
Figur 5. Fordeling av innsamlinger av karplanter i Norge. Prikker angir innsamlinger med UTM-koordinater. Kommunenes farge indikerer hvor mange innsamlinger det er registrert pr. km 2 i kommunen (innsamlinger uten UTM-koordinater også inkludert). The distribution of vascular plants collected in Norway. Dots indicate specimens with UTM coordinates. Each municipality is colour coded (in five groups), indicating the density (in km 2 ) of collecting (specimens without UTM coordinates included). Blyttia 60(2), 2002 Karplanteherbariene – hva har samlet seg der? 115
Page 1 and 2: BLYTTIA NORSK BOTANISK FORENINGS TI
Page 3 and 4: Blyttia 60(2), 2002 BLYTTIA NORSK B
Page 5 and 6: de sterkt forstørra øreblada. På
Page 7 and 8: ekskursjoner avlyst på grunn av li
Page 9 and 10: tallet. Kommunen overtok eiendommen
Page 11 and 12: tum, røsslyng Calluna vulgaris, og
Page 13 and 14: er en del av området beplantet med
Page 15 and 16: lokalt, er eit fredeleg naturområd
Page 17 and 18: otenden. Her fant vi ellers rødbel
Page 19 and 20: Blyttia 60(2),2002 BLYTTIA NORGES B
Page 21 and 22: Blyttia 60(2), 2002 «Beretning om
Page 23 and 24: einrose og bergrublom. Reinrose-for
Page 27 and 28: Stien fortsetter nordover den langs
Page 29 and 30: ste forekomst i Engerdal-Rendalen-T
Page 33 and 34: anstalts förlag, Stockholm. Lid, J
Page 35 and 36: Karaktertrekk, utbredelsesdata m.m.
Page 37 and 38: Økonomi Foreningens egenkapital ha
Page 39 and 40: skrinneblom Arabis arenaria. De som
Page 41 and 42: Innledning I Norge har vi sju offen
Page 43 and 44: MusPro i karplanter både i Oslo og
Page 45 and 46: e en 0,25 funn pr. km 2 , så dukke
Page 47 and 48: Tabell 3. Kommune Reg. Reg./km 2 Ar
Page 49 and 50: siste tiår, slik at alle kommunene
Page 51: Blyttia 60(2), 2002 Karplanteherbar
Page 55 and 56: Blyttia 60(2),2002 BLYTTIA NORGES B
Page 57 and 58: Figur 3. Strandsnyltetråd Cuscuta
Page 59 and 60: Wiersdalen besøkte lokaliteten. Da
Page 61 and 62: Litteratur Lid, R. & Lid, D.T. 1994
Page 63 and 64: Dagbok: (original på Botanisk muse
Page 65 and 66: På verdsbasis er det hittil regist
Page 67 and 68: pestrot, rødsildre Saxifraga oppos
Page 69 and 70: Helgerød og gikk bare gjennom den
Page 71 and 72: (!) marinøkkel Botrychium lunaria.
Page 73 and 74: store poser med hjem med avleggere
Page 75 and 76: fastruter lagt ut i ulike retninger
Page 77 and 78: akkurat hvor plantelistene er fra o
Page 79 and 80: Her gjorde vi også turens beste fu
Page 81 and 82: Siste stopp på turen var Løkkeber
Page 83 and 84: BLYTTIAGALLERIET Astri Løken 23.01

blyttia - Universitetet i Oslo

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?