11.12.2012 Views

blyttia - Universitetet i Oslo

blyttia - Universitetet i Oslo

blyttia - Universitetet i Oslo

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

e en 0,25 funn pr. km 2 , så dukker bare to av de<br />

samme opp igjen, Gjesdal (0,14) og Leirfjord<br />

(0,19), i disse er det i hvert fall mye å gjøre! Seks<br />

andre kommuner har færre enn en kvart innsamling<br />

pr. km 2 : NT Namsskogan (0,08), Fi Kvalsund<br />

(0,16), Ho Masfjorden (0,20), Ro Forsand (0,21),<br />

NT Overhalla (0,22) og NT Namsos (0,25).<br />

Ser vi på fylkestilhørigheten til de 44 ulike kommunene<br />

i tabell 2 og 3, så hører flest til Rogaland<br />

(9), deretter følger Møre og Romsdal (7) og<br />

Hordaland (6). Blant disse 44 kommunene er det<br />

ingen fra Østfold, Hedmark, Oppland, Buskerud<br />

eller Agder-fylkene.<br />

Vi skal så ta oss en tur gjennom fylkene for å<br />

finne ut hvor vi har registrert mye materiale fra og<br />

viktigere: hvor vi har registrert lite materiale fra.<br />

Omtalen under hvert fylke følger stort sett følgende<br />

mal: Etter hvert fylkesnavn følger tre tall: totalt<br />

registrert antall ark, antall registreringer pr. km 2<br />

og estimert andel ferdig registrert. Deretter angir<br />

jeg hvilke kommuner vi har registrert mest materiale<br />

fra, så hvilke kommuner vi har registrert lite<br />

materiale fra og endelig hvilke kommuner vi har<br />

fått inn lite nytt materiale fra. Med «nytt materiale»<br />

mener jeg materiale samlet inn i perioden 1990–<br />

2001 (over 95 % av dette er dataregistrert og gir et<br />

bra estimat på «nyere, dokumentert aktivitet»).<br />

Etter hver nevnte kommune har jeg i parentes angitt:<br />

antall registrerte ark og evt. antall registrerte<br />

ark pr. km 2 . Utvalg og rekkefølge er basert på både<br />

antall registrerte ark og innsamlingstetthet, med<br />

prioritet på antall. Jeg skriver ofte at «vi har» o.l.,<br />

underforstått mener jeg her: «vi har dataregistrert».<br />

Trolig stemmer dette «estimatet» bra i forhold<br />

til hva vi virkelig har i samlingene våre.<br />

Østfold 34 883 – 8,34 pr. km 2 – 79 %<br />

Østfold har størst andel av herbariearkene dataregistrert<br />

og i øyeblikket nest størst innsamlingstetthet.<br />

Østfoldavdelinga av NBF arbeider aktivt<br />

med et floraprosjekt i fylket og kan for en stor del<br />

takkes for den høye registreringsandelen. De har<br />

plukket ut Østfold-ark fra herbariet i <strong>Oslo</strong> (og Göteborg!)<br />

til registrering, registrert Østfold-materialet<br />

i TRH og nå holder de på å sette UTM-koordinater<br />

på hele dette materialet.<br />

Innsamlingene i fylket er konsentrert til kystkommunene:<br />

Fredrikstad (9 229; 31,8), Hvaler<br />

(5 065; 57,6), Moss (3 199; 50,8), Rygge (1 333;<br />

18,0) og tildels Halden (3 076; 4,8). De siste årene<br />

har I. Spikkeland samlet mye i Marker, så denne<br />

kommunen har nå høyest innsamlingstetthet av<br />

«innlandskommunene» (2 871; 7,0), fulgt av<br />

Blyttia 60(2), 2002<br />

Karplanteherbariene – hva har samlet seg der?<br />

Rakkestad (1 939; 4,5), rimeligvis.<br />

Tynnest med innsamlinger har vi fra Hobøl<br />

(226; 1,6), Spydeberg (345; 2,4), Våler (474; 1,8),<br />

Rømskog (469; 1,8) og Skiptvet (401; 3,9).<br />

Hobøl er dessuten den eneste kommunen i<br />

fylket som vi har færre enn 100 nyere innsamlinger<br />

fra, kun 38.<br />

Akershus 36 000 – 7,32 pr. km 2 – 36 %<br />

For Akershus har vi registrert ca. 1/3 av materialet,<br />

det er altså mye igjen, til tross for at lokalfloraprosjektet<br />

i <strong>Oslo</strong>/Akershus har jobbet jevnt med<br />

fylkene (men det er mye materiale også). Innsamlingene<br />

er svært konsentrert til vestre del (<strong>Oslo</strong>feltet),<br />

mens vi fra «leirslettekommunene» øst for<br />

<strong>Oslo</strong> har overraskende lite materiale.<br />

Asker har nest størst innsamlingstetthet av<br />

landets kommuner, bortimot 72 funn pr. km 2<br />

(7 257; 71,9). Videre har vi mye fra Bærum (8 920;<br />

46,5), Frogn (3 156; 36,3), Ås (1 918; 18,6) og<br />

Eidsvoll (2 180; 4,8).<br />

Tynnest med innsamlinger har vi fra Gjerdrum<br />

(116; 1,4), Nannestad (320; 0,9), Rælingen (291;<br />

4,1), Lørenskog (319; 4,5) og Enebakk (522; 2,2).<br />

Fra Aurskog-Høland (1009; 1,1) har vi en del, men<br />

kommunens størrelse gjør at tettheten av innsamlinger<br />

blir lav.<br />

Færre enn 100 nyere innsamlinger har vi fra<br />

Rælingen (37), Enebakk (38), Gjerdrum (60), Sørum<br />

(71), Vestby (77), Lørenskog (84) og Hurdal<br />

(97).<br />

<strong>Oslo</strong> 34 268 – 75,48 pr. km 2 – 34 %<br />

Også for <strong>Oslo</strong> har vi trolig registrert omkring 1/3 av<br />

alt materiale. Siden <strong>Oslo</strong> har vært dørstokken til<br />

hoveddelen av botanikerne, så vel leg som lærd,<br />

gjennom de siste 200 år, så er <strong>Oslo</strong> den kommunen<br />

hvor vi har absolutt størst innsamlingstetthet<br />

– pr. i dag over 75 funn pr. km 2 . Estimert tetthet er<br />

på hele 221 funn pr. km 2 !<br />

Drøyt 2500 ark er registrert samlet inn etter<br />

1989, dette er lavt i forhold til tidligere aktivitet i<br />

fylket – eller byen.<br />

Hedmark 33 505 – 1,22 pr. km 2 – 49 %<br />

Vi har trolig registrert omkring halvdelen av materialet<br />

fra fylket, bl.a. fordi Anders Often, Reidar<br />

Haugan m. fl. har jobbet mye med å registrere<br />

mest mulig fra fylket. Det er også stor feltaktivitet<br />

her, så Hedmark har høyest andel nyere registreringer<br />

av fylkene. Fylket er stort, og gjennomgående<br />

er kommunene det også, så tettheten blir dermed<br />

forholdsvis lav, høyest visuell tetthet er det omkring<br />

107

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!