blyttia - Universitetet i Oslo
blyttia - Universitetet i Oslo
blyttia - Universitetet i Oslo
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
e en 0,25 funn pr. km 2 , så dukker bare to av de<br />
samme opp igjen, Gjesdal (0,14) og Leirfjord<br />
(0,19), i disse er det i hvert fall mye å gjøre! Seks<br />
andre kommuner har færre enn en kvart innsamling<br />
pr. km 2 : NT Namsskogan (0,08), Fi Kvalsund<br />
(0,16), Ho Masfjorden (0,20), Ro Forsand (0,21),<br />
NT Overhalla (0,22) og NT Namsos (0,25).<br />
Ser vi på fylkestilhørigheten til de 44 ulike kommunene<br />
i tabell 2 og 3, så hører flest til Rogaland<br />
(9), deretter følger Møre og Romsdal (7) og<br />
Hordaland (6). Blant disse 44 kommunene er det<br />
ingen fra Østfold, Hedmark, Oppland, Buskerud<br />
eller Agder-fylkene.<br />
Vi skal så ta oss en tur gjennom fylkene for å<br />
finne ut hvor vi har registrert mye materiale fra og<br />
viktigere: hvor vi har registrert lite materiale fra.<br />
Omtalen under hvert fylke følger stort sett følgende<br />
mal: Etter hvert fylkesnavn følger tre tall: totalt<br />
registrert antall ark, antall registreringer pr. km 2<br />
og estimert andel ferdig registrert. Deretter angir<br />
jeg hvilke kommuner vi har registrert mest materiale<br />
fra, så hvilke kommuner vi har registrert lite<br />
materiale fra og endelig hvilke kommuner vi har<br />
fått inn lite nytt materiale fra. Med «nytt materiale»<br />
mener jeg materiale samlet inn i perioden 1990–<br />
2001 (over 95 % av dette er dataregistrert og gir et<br />
bra estimat på «nyere, dokumentert aktivitet»).<br />
Etter hver nevnte kommune har jeg i parentes angitt:<br />
antall registrerte ark og evt. antall registrerte<br />
ark pr. km 2 . Utvalg og rekkefølge er basert på både<br />
antall registrerte ark og innsamlingstetthet, med<br />
prioritet på antall. Jeg skriver ofte at «vi har» o.l.,<br />
underforstått mener jeg her: «vi har dataregistrert».<br />
Trolig stemmer dette «estimatet» bra i forhold<br />
til hva vi virkelig har i samlingene våre.<br />
Østfold 34 883 – 8,34 pr. km 2 – 79 %<br />
Østfold har størst andel av herbariearkene dataregistrert<br />
og i øyeblikket nest størst innsamlingstetthet.<br />
Østfoldavdelinga av NBF arbeider aktivt<br />
med et floraprosjekt i fylket og kan for en stor del<br />
takkes for den høye registreringsandelen. De har<br />
plukket ut Østfold-ark fra herbariet i <strong>Oslo</strong> (og Göteborg!)<br />
til registrering, registrert Østfold-materialet<br />
i TRH og nå holder de på å sette UTM-koordinater<br />
på hele dette materialet.<br />
Innsamlingene i fylket er konsentrert til kystkommunene:<br />
Fredrikstad (9 229; 31,8), Hvaler<br />
(5 065; 57,6), Moss (3 199; 50,8), Rygge (1 333;<br />
18,0) og tildels Halden (3 076; 4,8). De siste årene<br />
har I. Spikkeland samlet mye i Marker, så denne<br />
kommunen har nå høyest innsamlingstetthet av<br />
«innlandskommunene» (2 871; 7,0), fulgt av<br />
Blyttia 60(2), 2002<br />
Karplanteherbariene – hva har samlet seg der?<br />
Rakkestad (1 939; 4,5), rimeligvis.<br />
Tynnest med innsamlinger har vi fra Hobøl<br />
(226; 1,6), Spydeberg (345; 2,4), Våler (474; 1,8),<br />
Rømskog (469; 1,8) og Skiptvet (401; 3,9).<br />
Hobøl er dessuten den eneste kommunen i<br />
fylket som vi har færre enn 100 nyere innsamlinger<br />
fra, kun 38.<br />
Akershus 36 000 – 7,32 pr. km 2 – 36 %<br />
For Akershus har vi registrert ca. 1/3 av materialet,<br />
det er altså mye igjen, til tross for at lokalfloraprosjektet<br />
i <strong>Oslo</strong>/Akershus har jobbet jevnt med<br />
fylkene (men det er mye materiale også). Innsamlingene<br />
er svært konsentrert til vestre del (<strong>Oslo</strong>feltet),<br />
mens vi fra «leirslettekommunene» øst for<br />
<strong>Oslo</strong> har overraskende lite materiale.<br />
Asker har nest størst innsamlingstetthet av<br />
landets kommuner, bortimot 72 funn pr. km 2<br />
(7 257; 71,9). Videre har vi mye fra Bærum (8 920;<br />
46,5), Frogn (3 156; 36,3), Ås (1 918; 18,6) og<br />
Eidsvoll (2 180; 4,8).<br />
Tynnest med innsamlinger har vi fra Gjerdrum<br />
(116; 1,4), Nannestad (320; 0,9), Rælingen (291;<br />
4,1), Lørenskog (319; 4,5) og Enebakk (522; 2,2).<br />
Fra Aurskog-Høland (1009; 1,1) har vi en del, men<br />
kommunens størrelse gjør at tettheten av innsamlinger<br />
blir lav.<br />
Færre enn 100 nyere innsamlinger har vi fra<br />
Rælingen (37), Enebakk (38), Gjerdrum (60), Sørum<br />
(71), Vestby (77), Lørenskog (84) og Hurdal<br />
(97).<br />
<strong>Oslo</strong> 34 268 – 75,48 pr. km 2 – 34 %<br />
Også for <strong>Oslo</strong> har vi trolig registrert omkring 1/3 av<br />
alt materiale. Siden <strong>Oslo</strong> har vært dørstokken til<br />
hoveddelen av botanikerne, så vel leg som lærd,<br />
gjennom de siste 200 år, så er <strong>Oslo</strong> den kommunen<br />
hvor vi har absolutt størst innsamlingstetthet<br />
– pr. i dag over 75 funn pr. km 2 . Estimert tetthet er<br />
på hele 221 funn pr. km 2 !<br />
Drøyt 2500 ark er registrert samlet inn etter<br />
1989, dette er lavt i forhold til tidligere aktivitet i<br />
fylket – eller byen.<br />
Hedmark 33 505 – 1,22 pr. km 2 – 49 %<br />
Vi har trolig registrert omkring halvdelen av materialet<br />
fra fylket, bl.a. fordi Anders Often, Reidar<br />
Haugan m. fl. har jobbet mye med å registrere<br />
mest mulig fra fylket. Det er også stor feltaktivitet<br />
her, så Hedmark har høyest andel nyere registreringer<br />
av fylkene. Fylket er stort, og gjennomgående<br />
er kommunene det også, så tettheten blir dermed<br />
forholdsvis lav, høyest visuell tetthet er det omkring<br />
107