blyttia - Universitetet i Oslo
blyttia - Universitetet i Oslo
blyttia - Universitetet i Oslo
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Stien fortsetter nordover den langstrakte Vardefjell-ryggen<br />
med gulhvit lav-lyng-hei for så å bøye<br />
østlig gjennom skrinne lavfuruskoger og langs<br />
fattige ris- og torvmose-myrer fram til Drevsjø.<br />
Vi kan imidlertid runde øst for Vardefjellet og<br />
kommer da inn på den store Vardefjellmyra. Før vi<br />
kommer inn på myra, passerer vi setergrenda<br />
Nordrevollen, hvor vi kan finne innvandreren amerikamjølke<br />
Epilobium watsonii. Vardefjellmyra er<br />
et bakkemyrkompleks som rommer vakre orkidémyrer<br />
med engmarihand Dactylorhiza incarnata,<br />
lappmarihand D. lapponica, skogmarihand D.<br />
fuchsii, brudespore Gymnadenia conopsea og<br />
grønnkurle Coeloglossum viride.<br />
En litt lengre rute er å følge Femundselva til<br />
Galten for så å gå østover gjennom Galtåsen og<br />
inn på stien nord for Vardefjellet.<br />
Femundselva har skåret seg ned i den næringsfattige<br />
morenen og laget bratte grusegger.<br />
Selve elvebredden er frodig med vier Salix spp.,<br />
kanelrose Rosa majalis, myskegras Milium effusum<br />
og lundrapp Poa nemoralis. På de kvannrike<br />
kildemyrene på vestbredden vokser rikelig<br />
med hanekam Lychnis flos-cuculi, så vidt inne i<br />
Rendalen kommune. Det er tre mil i luftlinje til<br />
nærmeste voksested nede i Rendalen, så dette<br />
er som en Engerdal-forekomst å regne.<br />
På sand og leire i den grunne Galtsjøen dannes<br />
enger av stivt brasmegras Isoëtes lacustris,<br />
evjesoleie Ranunculus reptans, sylblad Subularia<br />
aquatica, tjønngras Littorella uniflora og botnegras<br />
Lobelia dortmanna. På større dyp kommer storvassoleie<br />
Ranunculus peltatus, flotgras Sparganium<br />
angustifolium, grastjønnaks Potamogeton gramineus,<br />
rusttjønnaks P. alpinus og det sjeldne nøkketjønnakset<br />
P. praelongus. Krypsiv Juncus supinus<br />
ssp supinus danner tette, grønne vegger i den mer<br />
strømmende Galthåen nordenfor. I storstarrsumper<br />
finner vi sennegras Carex vesicaria som faktisk<br />
ikke er bekreftet med belegg fra Engerdal tidligere.<br />
Sørensen nevner den fra Elgå og Nyhuus<br />
fra Heggeriset.<br />
Vassdraget omgis av fattige rismyrer med<br />
mengder av granstarr Carex globularis og – nord<br />
ved Istern – finnmarkspors Ledum palustre. På<br />
fuktig og mer eutrof mold i strandkantene dukker<br />
kanelrosa Rosa majalis opp igjen sammen med<br />
nubbestarr Carex loliacea, skrubbær Cornus suecica<br />
og mengder av blåknapp Succisa pratensis.<br />
På opptråkket beitemark vokser paddesiv Juncus<br />
bufonius og brønnkarse Rorippa palustris, eksempler<br />
på mer trivielle arter som ikke er samlet i<br />
området tidligere.<br />
Blyttia 60(2), 2002<br />
«Beretning om en botanisk Reise» – i den gamle mesters fotefâr<br />
Ved Femundselvas utos i sørenden av Galtsjøen<br />
bygde et engelsk brødrepar sin fiskeresidens<br />
rundt forrige århundreskifte. I strandkanten<br />
ved deres gamle båtnaust finner vi innvandreren<br />
nyseryllik Achillea ptarmica.<br />
Vi kommer igjen inn på Hanna Resvoll-Holmsens<br />
reiserute: «Under Galtaasen i øst for Galtsjøen<br />
saaes i ca 700 m o.h. en temmelig stor<br />
græsmyr med Scirpus caespitosus [bjønnskjegg],<br />
Eriophorum alpinum [sveltull] ... I denne myr<br />
opptraadte undertiden Carex panicea [kornstarr]<br />
og Carex livida [blystarr] i egne bevoksninger. I<br />
disse saaes Orchis incarnatus [engmarihand] og<br />
undertiden Carex limosa [dystarr].»<br />
Denne myra er nærmere beskrevet i min hovedfagoppgave<br />
(Galten 1977, 1987).<br />
Galtåsen er rik på kilder med store mengder<br />
kildeurt Montia fontana og bekkestjerneblom Stellaria<br />
alsine, og med pusleplanten setersoleie Ranunculus<br />
hyperboreus et par steder (Galten 1977).<br />
Sistnevnte har en eiendommelig bisentrisk og østlig<br />
utbredelse i Skandinavia.<br />
Galtåsbekken sør for Galtåsknappen omkranses<br />
av orkidémyrer med engmarihand Dactylorhiza<br />
incarnata og brudespore Gymnadenia conopsea.<br />
I rusttorvmose-tuene (Sphagnum fuscum)<br />
både her og i andre rikmyrer opptrer enda en pusleplante:<br />
Det nordøstlige dvergtettegraset Pinguicula<br />
villosa.<br />
I skogbandet rett øst for Galtåsknappen pipler<br />
kalkrikt vann opp gjennom rike tuffmose-kilder<br />
(Palustriella spp.), sprer seg ut og danner en nydelig<br />
orkidémyr. Her er store mengder lappmarihand<br />
Dactylorhiza lapponica og brudespore Gymnadenia<br />
conopsea, men også engmarihand Dactylorhiza<br />
incarnata og skogmarihand D. fuchsii.<br />
Sommeren 2001 finner jeg her det andre voksestedet<br />
i Engerdal for stortveblad Listera ovata; 40-<br />
50 eksemplarer, hvorav et tyvetall i blomst.<br />
«Drevsjø Hytte [og] østover til<br />
Rigsgrændsen»<br />
«Drevsjø Capel og Drevsjø Hytte er beliggende<br />
ved den vestre Ende af Vurusøen paa et stort<br />
Sandplateau, der strækker sig fra Fæmuns Sydende<br />
indtil over ½ Mil søndenfor Gaarden Quilten<br />
og langs Vurusøens Bredder henimod Rigsgrændsen.»<br />
Landskapet domineres av lavrik furuskog,<br />
men Sørensen finner fjelltistel Saussurea<br />
alpina særdeles alminnelig på fuktige steder og<br />
bemerker også svarttopp Bartsia alpina, fjellfrøstjerne<br />
Thalictrum alpinum og bjønnbrodd Tofiel-<br />
89