blyttia - Universitetet i Oslo
blyttia - Universitetet i Oslo
blyttia - Universitetet i Oslo
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
anstalts förlag, Stockholm.<br />
Lid, J. 1985. Norsk, svensk, finsk flora. 5.utgåve ved Olav Gjærevoll.<br />
Det Norske Samlaget, <strong>Oslo</strong>.<br />
Lid, J. & Lid, D. T. 1994. Norsk flora. 6.utgåve ved R. Elven. Det<br />
Norske Samlaget, <strong>Oslo</strong>.<br />
Moen, A. 1998. Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens<br />
kartverk, Hønefoss.<br />
Nilsson, Ö. 1995. Nordisk fjellflora. Norsk utgave ved R. Elven.<br />
J.W. Cappelens Forlag AS, <strong>Oslo</strong>.<br />
Nyhuus, O. 1936. Floraen i Trysil. Nytt Magasin for Naturvidenskapene<br />
76: 21-72.<br />
Oftedahl, C. 1974. Norges geologi. Tapir forlag, Trondheim.<br />
Often, A. 1991. Botaniske strøobservasjoner på østsida av<br />
Femunden, Hedmark. Fylkesmannen i Hedmark, Miljøvernavdelingen,<br />
rapport nr 56/91: 1-62.<br />
Often, A. 1997. Botanisk undersøkelse av sørberg i Østerdalene,<br />
Hedmark. Fylkesmannen i Hedmark, Miljøvernavdelingen,<br />
rapport nr 10/97: 1-68.<br />
Ny stor soppflora<br />
Bokas innbinding er tiltalende med et praktfullt<br />
nærbilde av rødskrubb på omslaget, noe som gir<br />
boka et godt førsteinntrykk og er med på å pirre<br />
nysgjerrigheten og forventningene til innholdet.<br />
Blyttia 60(2), 2002<br />
«Beretning om en botanisk Reise» – i den gamle mesters fotefâr<br />
Bo Nylen<br />
Sopp i Norden og Europa<br />
Oversatt og bearbeidet av<br />
Per Marstad<br />
Landbruksforlaget 2001.<br />
ISBN 82-529-2515-4<br />
702 sider. Kr 648,-<br />
Often, A., Haugan, R., Røren, V. & Pedersen, O. 1998. Karplantefloraen<br />
i Hedmark: sjekkliste, plantegeografiske elementer og<br />
foreløpige utbredelseskart for 488 taksa. Fylkesmannen i<br />
Hedmark, Miljøvernavdelingen, rapport nr 6/98: 1- 261.<br />
Resvoll-Holmsen, H. 1920. Om Fjeldvegetationen i det østenfjeldske<br />
Norge. Archiv for Mathematik og Naturvidenskap, B.<br />
XXXVII, nr. 1: 1-266.<br />
Samuelsson, G. 1938. Spridda anteckningar om Norges flora. 2.<br />
En anteckning om floran vid Lillebo i Drevsjø, Hedmark. Nytt<br />
Magasin for Naturvidenskapene 38: 72-74.<br />
Solstad, H. & Elven, R. 2001. Botaniske undersøkelser av østre<br />
Ljørdalen i Trysil kommune. Fylkesmannen i Hedmark, Miljøvernavdelingen,<br />
rapport nr 3/2001: 1-70 + vedlegg.<br />
Sørensen, H.L. 1868. Beretning om en botanisk Reise i Omegnen<br />
af Fæmunsøen og i Trysil. Nyt Magazin for Naturvidenskaberne<br />
15: 185-240.<br />
Wischmann, F. 1975. Ekskursjonsberetning: Til Engerdal. Blyttia<br />
33: 94-96.<br />
BØKER<br />
Bokas inndelinger<br />
Innledningsvis er det kortfattede og greit forståelige<br />
avsnitt om soppens oppbygging, spredning,<br />
og systematisk inndeling, med oversiktlig gjennomgang<br />
av hovedgruppene og deres karaktertrekk.<br />
Videre omtales soppenes funksjon og betydning<br />
i naturen, og betydning i forhold til bruksområder<br />
innen matlaging, medisin og tekstilfarging.<br />
Likeledes omtales noen av våre farligste<br />
giftsopper og ulike forgiftningssymptomer.<br />
Så følger en kort historisk oppsummering med<br />
vekt på Carl von Linne's betydning for soppsystematikken<br />
og Elias Fries' innsats innenfor soppforskningen.<br />
Deretter avsluttes innledningsdelen<br />
med råd for innsamling, oppbevaring og fotografering.<br />
Alt i alt lettleste sider, som gir en grei overfladisk<br />
innføring i et vidt favnende tema.<br />
Deretter følger greie, forklarende illustrasjoner<br />
på soppens bygning, fruktlegeme, ulike sporetyper,<br />
hattformer og skivetyper. Så kommer en<br />
25 sider lang illustrert bestemmelsesnøkkel, som<br />
jeg oppfatter som den store svakheten med boka.<br />
I margen av nøkkelen, er det vist illustrasjoner<br />
av representanter for ulike grupper og slekter.<br />
Disse er kort omtalt med viktige kjennetegn, og<br />
95