blyttia - Universitetet i Oslo

Blyttia 60(2),2002
BLYTTIA
NORGES BOTANISKE ANNALER
Kinnhalvøya i Brunlanes, Larvik i Vestfold
og et funn av flytegro Luronium natans (L.) Rafin.
Roger Halvorsen og Trond Grøstad
Halvorsen, R. & Grøstad, T. 2002. Kinnhalvøya i Brunlanes, Larvik i Vestfold og et funn av
flytegro Luronium natans (L.) Rafin. Blyttia 60: 117-121.
The Kinn Peninsula in Larvik, Vestfold county (SE Norway), and a new find of Luronium
natans (L.) Rafin.
A previously poorly investigated area of the Skagerrak coast in Larvik municipality, Vestfold, SE Norway, has
proved to be a very interesting and valuable locality. The vegetation is a mosaic composed of exposed cliffs,
littoral meadows, rocky and boulder shores, dry meadows (partly calcareous due to scale deposits), small
mires, ponds and wind swept coastal forest and shrub. Four species included in the current Norwegian Red
List have been found, among them the endangered species Luronium natans, previously only known from
four small tarns in Oslo municipality, and in addition several other rare species are found. This kind of
localities, particularly the larger ones, are rapidly becoming fragmented and destroyed by summer house
construction as well as other activities. A conservation plan is being prepared for the remaining coastal
areas of the Oslofjord area. The authors urge the authorities to include this area under the plan and value it
as of high conservation value.
Roger Halvorsen, Hanevoldvn. 15, N-3090 Hof
Trond Grøstad, Eikelundvn. 8, N-3290 Stavern
Innledning
Kinnhalvøya er et område som ennå ikke er nevneverdig
berørt av hytteutbygging eller annen ødeleggelse
av arealer. Halvøya ligger på østsida av Hummerbakkfjorden,
og på nordsida går kyststien gjennom
Brunlanes i Larvik kommune, Vestfold. Mot
øst grenser området mot Traefjorden.
Halvøya består av delvis eksponerte svaberg
ut mot sjøen, og mellom disse ligger et svært variert
lappeteppe av vegetasjonstyper, fra tørre berg
med små flekker av tørreng til små grunne tjern
og dammer med rik flora. Her finnes små myrområder
med krevende plantesamfunn, skjellbanker
med kalkelskende arter, små og større strender
med rullestein og små kratt av blandingsskog som
er holdt nede av vær og vind. På svaberga finnes
ørsmå flekker av tidvis oversvømte områder og
små dammer, noen sannsynligvis med brakkvann.
Flere av disse har et høyst uvanlig utvalg av
arter. Flere steder finnes også klare tegn på skjellbanker
med kalkkrevende vegetasjon.
I nord grenser området mot en større sumpskog
med dominans av svartor Alnus glutinosa.
Variasjonen er svært stor, avstanden mellom de
forskjellige vegetasjonsstypene er meget liten, og
hele området bærer preg av en usannsynlig
mosaikk.
Geologi og topografi
Geologisk ligger området innafor Oslofeltet, og
bergartene består i hovedsak av larvikitter med
innslag av pegmatittganger. Det er meget kupert
med nord-sørgående svaberg, her og der med
tydelige hvalskrottformasjoner. Mellom de isskurte
svaberga ligger det ytterst avsetninger i form av
øst-vestgående rullesteinrygger hvor finmaterialet
på utsida er vasket ut ved bølgenes arbeid.
Innafor rullesteinsryggene finnes tørrenger
over moreneavsetningene og små myrområder
med dammer av ferskvann.
Ute på svaberga finner man også små bassenger
med vannsamlinger som sannsynligvis
er svakt saltpåvirket («brakkvann light»).
Nyoppdaget botanisk område
Kinnhalvøya som botanisk område må kunne sies
å være relativt nyoppdaget. En av forfatterne (TG)
besøkte området første gangen sammen med Tor
H. Melseth sist i august 1998. Da ble det funnet
en rekke interessante arter som indikerte at området
burde bli gjenstand for grundigere undersøkelser.
Av de artene som da ble funnet, bør
nevnes blåstarr Carex flacca, engstarr C. hostiana,
grisnestarr C. distans og loppestarr C. pulicaris.
117