blyttia - Universitetet i Oslo

More documents

Recommendations

Info

SKOLERINGSSTOFF Tettegras – insektfangande plante Ingvar Leiv Leknes Høgskulen i Sogn og Fjordane, Postboks 133, 6851 Sogndal Tettegras Pinguicula vulgaris L. er ein forholdsvis vanleg plante i Norge, spesielt i myrlendte område. Planten har karakteristisk blåfarga blome og gulgrøn bladrosett, der blada har opprulla kantar og slimete overside (figur 1). Småinsekt hektar seg ofte fast i det klebrige bladslimet og blir så oppløyst vha. enzym, dvs. tettegras er ei insektfangande plante. Hos tettegras består slimkjertlane av 8–32 celler, som dannar eit kuleforma kjertelorgan; dette sit på enden av ein stilk, som igjen er festa i bladoverflata (figur 2). I tillegg finst det små enzymdannande kjertlar på bladoverflata hos denne planten; slike kjertlar manglar stilk og består av berre 2–8 celler, men er langt meir talrike enn slimkjertlane (figur 2 og 3). Til saman dannar slimet og enzyma eit væskelag rundt småinsekta på bladet. Væska har også såpeeffekt slik at den kjem direkte i kontakt med insekthuda, som i utgangspunktet er vassavstøytande. Enzyma i væska bryt så ned dei ulike insektdelane, og nedbrytingsprodukta vert gradvis tekne opp av dei enzymproduserande cellene, som såleis har evne til både å skille ut og ta opp organiske stoff. I begge kjerteltypar ligg det ei spesialisert celle under kjertelorganet; denne har eit ugjennomtrengeleg stoff i celleveggen mot bladhudcellene, dvs. dette stoffet dannar eit breitt, isolerande belte rundt cella (figur 2). Dermed må all stofftransport gjennom denne typen celler skje i cytoplasma, på same måten som i endodermceller i planterøter. Slike celler i tettegrasbladet vert derfor kalla endodermcelle, og ligg oppå ei anna spesialisert celle, som truleg har lagerfunksjon og derfor vert kalla reservoarcella (figur 2 og 3). Det at stofftransporten frå kjertelcellene til reservoarcella og omvendt alltid går gjennom cytoplasma i endodermcella, indikerer at det skjer kjemiske endringar og omdanningar av dei ulike stoffa i sistnemde celle. Det har lenge blitt hevda at tettegrasplanter fangar insekt for å få fatt i nitrogenhaldige stoff, slik at dei kan vekse og trivast i nitrogenfattige miljø. Imidlertid kan slike planter truleg også nyttig- Figur 1. Bladrosetten hos tettegras Pinguicula vulgaris L.. Blada er gulgrøne med opprulla kantar; oversida er ru grunna store mengder med hudkjertlar som skil ut slim og enzym slik at småinsekt set seg fast og blir oppløyste og fordøya av blada. gjere seg energirike sambindingar frå insekta, då tettegras etter alt å dømme har lågare fotosyntetisk aktivitet enn andre planter i same miljø. Dessutan kan tettegras stundom vere vanleg på næringsrike myrar, ofte saman med gulstarr og dvergjamne etter eigne observasjonar, og hovudformålet med insektfanginga i slike miljø kan neppe vere å få ekstra nitrogentilførsel, men kanskje heller å få tilført energi. Den gamle og omdiskuterte hypotesen om at tettegras har svak grønfarge fordi planten ikkje treng å danne så mykje sukker som andre planter, er såleis framleis aktuell (figur 1). Mengda med insekt som blir fanga av tettegras varierer mykje; plantene fangar mest insekt når dei er i reproduktiv fase. Ei tettegrasplante fangar i gjennomsnitt om lag dobbelt så stor insektmasse som planter av fjelltettegras P. alpina eller dvergtettegras P. villosa i løpet av ein sesong. Hos den utenlandske tettegrasarten P. vallisnerifolia fremjar stoffa frå insekta både vokster, overlevingsevne og forplanting. Bladslimet hos denne arten er meir klebrig i solrikt, tørt miljø, enn i fuktig, solfattig miljø. I førstnemde miljø er det få eignelege insekt for denne tettegrasarten, dvs. det er viktig at dei dyra som kjem i kontakt med bladet blir fanga; i det andre miljøet er det rikeleg med insekt og plantene fangar nok dyr sjølv om slimlaget er mindre klebrig. 126 Blyttia 60(2), 2002
På verdsbasis er det hittil registrert ca. 75 artar i tettegrasslekta Pinguicula; ein stor del av desse er i dag sjeldne og treng såleis vern i mange land då leveområda dvs. myrlendte parti, er i ferd med å bli øydelagde. Relasjonen tettegras og insekt er spesiell, og er eit godt pedagogisk døme på svært særeigne tilpassingar hos planter. Det vil i særleg grad vere interessant og lærerikt for elevar og studentar å observere slike planter under studieutferder i skog og fjell. Ein vil her kunne studere det meste av det som er omtala ovanfor vha. enkle handluper utan å skade plantene. Verknader av eventuelle forureiningar og miljøendringar i området, t.d. utveiting og drenering av myrar, overgjødsling, støvpåverknad, klimaendringar o. l. bør også kunne inngå i slike undervisingsopplegg. Vidare lesing Cutter, E. G. 1978. Plant Anatomy. Part I: Cells and Tissues. Edward Arnold, London. Hanslin, H.M. & Karlsson, P.S. 1996. Nitrogen uptake from prey and substrate as affected by prey capture level and plant reproductive status in four carnivorous plant species. Oecologia 106: 370-375. Karlsson, P.S., Thoren, L.M. & Hanslin, H.M. 1994. Prey capture by 3 Pinguicula species in a subartic environment. Oecologia 99, 188-193 Legendre, L. 2000. The genus Pinguicula L. (Lentibulariaceae): an overview. Acat Botanica Gallica 147: 77-95. Mendez, M. & Karlsson, P.S. 1999. Costs and benefits of carnivory in plants: insights from the photosynthetic performance of four carnivorous plants in a subartic environment. Oikos 86: 105- 112. Zamora, R. 1995. The trapping success of a carnivorous plant, Pinguicula vallisnerifolia, the cumulative effects of availability, attraction, retention and robbery of prey. Oikos 73: 309-322. Zamora, R., Gomez, J.M. & Hodar, J.A. 1997. Responses of carnivorous plant to prey and inorganic nutrients in a Mediterranean environment. Oecologia 111: 443-451. Wischmann, F. 1993. Norsk Fargeflora. NKS-Forlaget, <strong>Oslo</strong>. Figur 3. Mikroskopisk snitt av enzymproduserande kjertel på bladoversida hos tettegras P. vulgaris. Toppen av kjertelen består i dette snittplanet av to enzymproduserande celler; under desse ligg endodermcella og deretter reservoarcella (pil). Sistnemde celle ligg i same plan som hudcellene (jamfør figur 2). Vevet er fiksert i alkoholhaldig Bouin m/pikrinsyre og farga i metylenblå, snitt-tjukkleik 10 mikrometer, skala er 20 mikrometer. Blyttia 60(2), 2002 SKOLERINGSSTOFF Figur 2. Skjematisk skisse av kjertlar på bladoversida hos tettegras P. vulgaris. Venstre kjertel dannar enzym og er av same type som vist i fig. 3, høgre kjertel produserer hovudsakleg slim, som her ligg i ein stor drope oppå kjertelcellene. I begge kjerteltypane ligg det ei spesialisert celle, endodermcelle (pilhovud) under kjertelcellene. Nederst i kjertlane ligg reservoarcella (pilar). Slimkjertelen har også ei avlang stilkcelle mellom endodermcella og reservoarcella. Slimkjertelen si reservoarcelle og hudcella mellom kjertlane i skissa er dekte med kutikula på oversida; eit liknande stoff er også impregnert i sideveggane (pilhovud) på endodermcellene i begge kjerteltypane. Kutikulalaget er praktisk talt borte hos alle kjertelceller for å sikre stoffvekslinga. 127
Page 1 and 2:
BLYTTIA NORSK BOTANISK FORENINGS TI
Page 3 and 4:
Blyttia 60(2), 2002 BLYTTIA NORSK B
Page 5 and 6:
de sterkt forstørra øreblada. På
Page 7 and 8:
ekskursjoner avlyst på grunn av li
Page 9 and 10:
tallet. Kommunen overtok eiendommen
Page 11 and 12:
tum, røsslyng Calluna vulgaris, og
Page 13 and 14: er en del av området beplantet med
Page 15 and 16: lokalt, er eit fredeleg naturområd
Page 17 and 18: otenden. Her fant vi ellers rødbel
Page 19 and 20: Blyttia 60(2),2002 BLYTTIA NORGES B
Page 21 and 22: Blyttia 60(2), 2002 «Beretning om
Page 23 and 24: einrose og bergrublom. Reinrose-for
Page 27 and 28: Stien fortsetter nordover den langs
Page 29 and 30: ste forekomst i Engerdal-Rendalen-T
Page 33 and 34: anstalts förlag, Stockholm. Lid, J
Page 35 and 36: Karaktertrekk, utbredelsesdata m.m.
Page 37 and 38: Økonomi Foreningens egenkapital ha
Page 39 and 40: skrinneblom Arabis arenaria. De som
Page 41 and 42: Innledning I Norge har vi sju offen
Page 43 and 44: MusPro i karplanter både i Oslo og
Page 45 and 46: e en 0,25 funn pr. km 2 , så dukke
Page 47 and 48: Tabell 3. Kommune Reg. Reg./km 2 Ar
Page 49 and 50: siste tiår, slik at alle kommunene
Page 51 and 52: Blyttia 60(2), 2002 Karplanteherbar
Page 53 and 54: Figur 5. Fordeling av innsamlinger
Page 55 and 56: Blyttia 60(2),2002 BLYTTIA NORGES B
Page 57 and 58: Figur 3. Strandsnyltetråd Cuscuta
Page 59 and 60: Wiersdalen besøkte lokaliteten. Da
Page 61 and 62: Litteratur Lid, R. & Lid, D.T. 1994
Page 63: Dagbok: (original på Botanisk muse
Page 67 and 68: pestrot, rødsildre Saxifraga oppos
Page 69 and 70: Helgerød og gikk bare gjennom den
Page 71 and 72: (!) marinøkkel Botrychium lunaria.
Page 73 and 74: store poser med hjem med avleggere
Page 75 and 76: fastruter lagt ut i ulike retninger
Page 77 and 78: akkurat hvor plantelistene er fra o
Page 79 and 80: Her gjorde vi også turens beste fu
Page 81 and 82: Siste stopp på turen var Løkkeber
Page 83 and 84: BLYTTIAGALLERIET Astri Løken 23.01
show all

blyttia - Universitetet i Oslo

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?